Bredt innhold i norske nettaviser og stor variasjon hos lokalradioene

Medietilsynet har i samarbeid med Infomedia for andre gang kartlagt innholdet i norske redaktørstyrte medier, som en del av Mediemangfoldsregnskapet. Blant annet er det gjort analyser av nesten 2,7 millioner artikler, som ble publisert i vel 250 nettaviser i 2023. Hovedkonklusjonen er at nettavisene har en bred miks av innhold, som bidrar til å dekke grunnleggende informasjonsbehov i samfunnet.  

–  Dette er viktig for at nyhetsmediene skal oppfylle sin demokratiske rolle. Vi ser at lokalaviser, regionaviser, nasjonale nisje- og breddeaviser, og allmennkringkasterne NRK og TV 2 utfyller hverandre, og i sum tilbys et variert nyhetsinnhold av demokratisk verdi, sier direktør Mari Velsand i Medietilsynet.  

Ulike tematiske tyngdepunkter i bredde- og nisjeaviser 

For alle nettavisene samlet, var næring det mest omtalte temaet i 2023, i likhet med i 2021. På andre plass kom beredskap, mens politikk var det tredje største temaet.  

–  At beredskap har vært mer omtalt det siste året, kan skyldes økt søkelys på beredskapssituasjonen etter Russlands invasjon av Ukraina og en periode med mye ekstremvær, sier Velsand.  

Analysen viser forskjeller mellom ulike typer medier. For breddemediene samlet, der blant annet VG, Aftenposten og Nettavisen inngår, var idrett det mest omtalte temaet i 2023. Nisjemediene har andre tematiske tyngdepunkter, og har blant annet mye stoff om næringsliv. 

Store ulikheter mellom forskjellige typer lokalradioer  

Nytt i årets rapport er at Medietilsynet har analysert innholdstilbudet til norske lokalradioer, både gjennom en manuell analyse innholdet i 40 radioer, og en spørreundersøkelse som gikk til alle som har lokalradiokonsesjoner i Norge. Analysen er gjort for ett døgns innhold. 

–  Her er det viktigste funnet at lokalradio er en svært heterogen og sammensatt bransje, både når det gjelder innhold, organisering, størrelse og finansiering, sier Velsand.  

66,5 prosent av innholdet i de analyserte lokalradioene var musikk, mens 25,5 prosent var verbalt redaksjonelt innhold. Underholdning og kultur er det temaet som får størst plass både i allmennradioer, kommersielle radioer og skole- og studentradioer, med mellom 40 og 56 prosent av innholdet. Naturlig nok er livssyn hovedtemaet i livssynsradioer, med nær 85 prosent. 22 av de 40 undersøkte lokalradioene sendte lokalt innhold, og ti av dem sendte lokale nyheter, i det døgnet som undersøkelsen favner.  

Rapporten viser at det er stor variasjon i lokalradioenes rammevilkår. Noen få aktører sysselsetter halvparten av de de lønnede årsverkene, mens en stor andel av lokalradioene baserer seg på frivillig innsats.  

NRK spiller mest norsk musikk  

Rapporten har også sett på forhold i nasjonal radio. De fleste kanalene i P4-gruppen og Bauer Media er musikkdrevne, der hovedkanalene P4 og Radio Norge har størst andel verbalt stoff, med henholdsvis 23 og 22 prosent. De største NRK-kanalene har en vesentlig høyere andel verbalt stoff, med 35 prosent for NRK P1, og 92 prosent for NRK P2.  

NRK har også en betydelig større andel norsk musikk enn de øvrige nasjonale radioaktørene. Mens godt over 50 prosent av musikken i NRK P1 og NRK P3 var norsk i 2023, hadde P4 en norskandel på 30 prosent. Radio Norge er den av de nasjonale radioaktørenes hovedkanaler som spiller minst norsk musikk, med kun tre prosent.

Hele rapporten finnes her.