Ny rapport: Krisesentrenes rolle i arbeidet mot vold
11.12.2024 08:00:00 CET | NKVTS | Pressemelding
En fersk forskningsrapport belyser krisesentrenes avgjørende, men utfordrende rolle i arbeidet mot vold i nære relasjoner. Rapporten, som ble lansert tirsdag 10. desember, gir et omfattende innblikk i hvordan krisesentrene fungerer som en livsviktig ressurs for både barn og voksne, men også hvordan strukturelle og økonomiske utfordringer truer tilbudets kvalitet og tilgjengelighet.

Barn og unge på krisesentre: Et dobbelt tap
Intervjuer med barn og unge som har bodd på krisesenter, viser at mange opplever store utfordringer med å opprettholde skolegang og sosial tilhørighet. Spesielt tenåringer får ofte vansker med å delta i skole og fritidsaktiviteter utenfor krisesenteret, noe som forsterker følelsen av isolasjon.
– Barn og unge som oppholder seg på krisesentre, mister ikke bare hjemmet sitt, men også tilgangen til venner, skole og en følelse av normalitet. Det er en dobbel byrde for allerede sårbare barn, sier Solveig Bergman ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. Hun er prosjektleder og en av forskerne bak rapporten.
Sosiale medier utgjør både en ressurs og en risiko for barna. Selv om plattformene kan gi kontakt med venner og en følelse av normalitet, kan de også bli brukt av voldsutøvere til overvåking og trakassering. Krisesentrene strever med å balansere sikkerhet og barns rett til digital deltakelse.
Fortsettelsesvold og belastende samarbeid med voldsutøvere
Rapporten avdekker at volden ofte fortsetter selv etter brudd og opphold på krisesenter, i tråd med begrepet «fortsettelsesvold» lansert av forsker Margun Bjørnholt tidligere i år. Mange voksne beboere, spesielt de med barn, opplever samarbeidet med den voldelige (eks)partneren som belastende. Flere peker på at hjelpesystemene i noen tilfeller fasiliterer fortsatt vold, noe som får alvorlige konsekvenser for både kvinner og barn.
Familievernet og andre tjenester får kritikk for å undervurdere voldens omfang, og mange voldsutsatte opplever at deres sikkerhet settes på spill i etterkant av oppholdet.
– At volden ikke opphører etter brudd og opphold på krisesenter, viser hvor komplekst problemet er. Vi ser at hjelpesystemene i noen tilfeller utilsiktet legger til rette for fortsatt vold, sier Bergman.
Økonomiske rammer og strukturelle utfordringer
Rapporten peker også på store utfordringer med krisesentrenes finansiering. Etter at krisesentrene ble et lovpålagt tilbud, har manglende øremerking av midler gjort dem sårbare i trange kommunebudsjetter. Dette kan føre til nedleggelser og at tjenester kjøpes inn fra andre kommuner, ofte med lang reisevei som resultat. Brukere må i tillegg forholde seg til et fragmentert hjelpeapparat, hvor dårlig koordinering mellom krisesentre, barnevern, politi og Nav svekker hjelpen. Kommunenes ansvar for krisesentertilbud for særlig risikoutsatte grupper, som eldre med demens, personer med nedsatt funksjonsevne eller rusbrukslidelser og ofre for menneskehandel bør styrkes.
Behov for en helhetlig innsats
Til tross for store utfordringer viser rapporten at brukerne generelt er fornøyde med tilbudet på selve krisesentrene. Ni av ti sentre har nå ansatte med ansvar for barn, og tilbudene har blitt betydelig forbedret det siste tiåret. Men det er behov for en mer helhetlig og stabil tilnærming til å hjelpe voldsutsatte, særlig etter at de forlater krisesenteret.
– Rapporten bør være en vekker. Hvis ikke politiske prioriteringer og økonomiske rammer styrkes, risikerer vi at krisesentrene mister sin evne til å utfordre systemet og beskytte de mest sårbare, sier Bergman.
Last ned rapporten
Krisesentre som arena for støtte, oppfølging og bevisstgjøring. - NKVTS
Om prosjektet
- Rapporten er et resultat av prosjektet Domestic violence shelters in Norway and Slovakia as arenas for support, interventions and awareness-raising - NKVTS
- Prosjektet er et samarbeidsprosjekt med partner i Slovakia.
- Formålet med prosjektet er å videreutvikle forskningen om krisesenter i Norge, også i et komparativt perspektiv med situasjonen i Slovakia.
- Delstudiet om barn/ unge på krisesenter er samtidig en oppfølging av NKVTS’ studie fra 2009 om barn på krisesentre.
Sammenliknende studie
Her er rapporten som utforsker likheter og ulikheter mellom krisesentrene i Norge og Slovakia:
"Shelters and intimate partner and domestic violence support services: Arenas for help, interventions, and empowermet?: Joint report from Norway and Slovakia."
NKVTS_Shelters-and-intimate-partner-and-domestic-violence-support-services.pdf
Kontakter
Runhild GrønlieKommunikasjonsrådgiver
Tel:92 24 64 04runhild.gronlie@nkvts.nowww.nkvts.no/ansatt/runhild-gronlie/Solveig BergmanForsker II / dr.pol.Seksjon for vold og traumer - voksne og eldre
Tel:99 46 96 32solveig.bergman@nkvts.noCarolina ØverlienForsker I/Professor i socialt arbete, Stockholm universitetSeksjon for vold og traumer - barn og unge
Tel:47 25 20 04carolina.overlien@nkvts.noBilder


Et bedre liv for berørte av vold og traumer
NKVTS (Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress) fremskaffer forskningsbasert kunnskap som bidrar til at politikere, myndigheter og praksisfeltet tar gode beslutninger for å hjelpe berørte av vold og traumatisk stress. Senterets oppdragsgivere er primært Helse- og omsorgsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Barne- og familiedepartementet samt Kunnskapsdepartementet. NKVTS er eid av NORCE (Norwegian Research Centre AS) som er et statlig forskningsinstitutt eid av fire norske universiteter.

Følg pressemeldinger fra NKVTS
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra NKVTS på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra NKVTS
Vold og overgrep i nære relasjoner; Forskningsbaserte fakta3.2.2026 07:55:00 CET | Pressemelding
I anledning straffesaken mot Marius Borg Høiby blir det stor oppmerksomhet rundt vold i nære relasjoner. NKVTS (Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress) har nyttig, forskningsbasert kunnskap som kan belyse fenomenet vold i nære relasjoner. Se oversikt over kontaktpersoner og fakta under. Omfattende mediedekning om vold i nære relasjoner, kan virke aktiverende for mange utsatte, og flere kan få behov for å søke hjelp for egen situasjon. Info om hva utsatte kan trenge, og liste over hjelpetjenester ligger også i denne saken.
Psykisk uhelse og ekstremt tankegods diskuteres side om side på ytterliggående nettforum22.1.2026 07:25:00 CET | Pressemelding
Ny rapport viser at sårbare mennesker med psykiske helseproblemer søker hjelp på digitale plattformer der forebyggingsapparatet er fraværende.
Når «hva hvis»-tankene tar over etter seksuelle overgrep26.11.2025 07:50:00 CET | Pressemelding
En ny norsk studie viser at kontrafaktiske tanker, altså tanker som «hva hvis det hadde gått annerledes?», er svært vanlige blant kvinner som nylig har vært utsatt for seksuelle overgrep. Studien viser også en tydelig sammenheng mellom slike tanker og posttraumatiske stressreaksjoner.
Første store studie av overgrepsutsatte i Norge: Reaksjoner fra familie og venner er avgjørende for utsattes psykiske helse10.11.2025 07:10:00 CET | Pressemelding
En ny, norsk studie viser at de som utsettes for seksuelle overgrep er svært sterkt plaget i månedene etterpå. Måten familie og venner reagerer på når noen forteller om seksuelle overgrep, har stor betydning for hvordan den utsatte har det. Særlig kan negative reaksjoner fra de nærmeste gjøre posttraumatiske stressreaksjoner verre.
Ungdom planlegger hvor de skal gå for å unngå kriminalitet23.10.2025 07:43:28 CEST | Pressemelding
Unge mellom 12 og 16 år bekymrer seg for å bli utsatt for kriminelle handlinger og krenkelser. Nær halvparten av de spurte i en ny undersøkelse svarer at de planlegger når og hvor de skal gå utendørs, for å unngå kriminalitet.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom