NITO-presidenten: - Vi er bekymret for læringen i naturfag

– Dette betyr at nesten halvparten av norske 9.-klassinger ikke har lært det de skal i naturfag, forklarer Lein. - En styrket innsats i naturfag bidrar til å sikre Norges konkurransekraft, møte behovene i arbeidsmarkedet og fremme teknologisk utvikling. 

4. desember publiserte Utdanningsdirektoratet den internasjonale TIMSS-undersøkelsen (Trends in International Mathematics and Science Study). Undersøkelsen viser at andelen elever på høyt og avansert nivå er synkende i matematikk og naturfag. Samtidig er andelen elever på lavt og under lavt nivå økende. 

– Det er store utfordringer med realfag i ungdomsskolen som regjeringen må ta tak i. I barneskolen står det imidlertid bra til, utdyper Lein. 

For få undervisningstimer 

- I ungdomsskolen har Norge nest lavest antall undervisningstimer per uke i naturfag av alle de 64 deltakerlandene i undersøkelsen. Vi kan ikke forvente bedre resultater uten å øke timetallet, sier Lein. 

Mens svenske elever i snitt har 3,4 timer i naturfag og finske har 3,6 timer, har norske elever kun 2,2 timer per uke i ungdomsskolen.  

– I første omgang må timetallet økes med minst én time per uke, sier NITO-presidenten. 

Lærerne mangler spesialisering i naturfag 

- Det er et stort problem at over halvparten av 5.-klassingene og 40 prosent av 9.-klassingene får naturfagsundervisning av lærere uten spesialisering i naturfag, påpeker Lein.  

– Regjeringen må på banen for å øke andelen lærere med spesialisering i naturfag. Det er også altfor få lærere som tar etter- og videreutdanning i naturfag for å få nødvendig faglig påfyll. 

NITO oppfordrer regjeringen til å satse mer naturfag i ungdomsskolen. - Vi må styrke læringen i naturfag. Det begynner med å øke timetallet og styrke lærerkompetansen, avslutter Lein.