2024-undersøkelser om barn og unges digitale hverdag er klare

Cirka 3.200 barn og unge i alderen 9-18-år fra vel 120 skoler landet rundt, har svart på spørsmål blant annet om bruk av sosiale medier, apper og gaming, skadelig påvirkning på nett, nyhetsbruk og forhold til reklame og influensere.   

Blant funnene i årets undersøkelse er at barn får mobiltelefon stadig tidligere. Mange har tilgang til sosiale medier, selv om de er yngre enn aldersgrensen er 13 år. Sosiale medier er også kanalen der barn og unge hyppigst konsumerer nyheter. Videre viser undersøkelsen at flere barn og unge har sett skremmende eller voldelig bilder og filmer nå enn for to år siden, og at gutter spiller dataspill oftere enn jenter.  Flere barn enn i 2022 forteller at foreldrene sjekker hvilke apper de har lastet ned, og flere sier også at foreldrene sjekker brukeren deres i sosiale medier.   

– Disse undersøkelsene gir oss verdifull innsikt i barn og unges medievaner og hvilke utfordringer de møter i det digitale landskapet. Dette er nyttig kunnskap både for framtidig politikkutforming og for å kunne gi kunnskapsbaserte råd både til barn, foreldre og yrkesgrupper som jobber med barn, sier direktør i Medietilsynet, Mari Velsand. 

Også foreldre blir spurt 

Samtidig som barna selv får svare på spørsmål om sine medievaner og refleksjoner rundt egen mediehverdag, spør Medietilsynet foreldrene om den samme tematikken.  Vel 2.500 foreldre til barn fra 1 til 17 år har deltatt i undersøkelsen Foreldre og medier 2024.  

At mange foreldre ikke vet hvilke aldergrenser som gjelder for sosiale medier, er blant funnene i årets undersøkelse. Videre kommer det fram at jo eldre barna blir, jo vanskeligere synes mange foreldre det er å ha oversikt over barnas digitale liv.  

Undersøkelsen viser også at kun én av fem foreldre mener at myndighetene tar nok ansvar for å beskytte barn og unge på nett via regulering av tjenester og apper.  

– Slik situasjonen er i dag, har ikke norske barn godt nok rettsvern på digitale plattformer. Derfor er det bra at det nå er kommet nye regler i EU som pålegger de globale aktørene et større ansvar for å beskytte barn og unge blant annet i sosiale medier. Nå blir det viktig med rask implementering og effektiv håndheving av disse regelverkene i Norge, sier Velsand. 

Videre har regjeringen foreslått å øke aldersgrensen for når barn kan opprette egen bruker i sosiale medier fra 13 til 15 år, og ønsker også se på muligheten for å lovfeste en absolutt aldersgrense. 

Medietilsynet har undersøkt barn og unges medievaner siden 2003, og siden 2006 er undersøkelsen gjort annethvert år. Hele rapporten Barn og medier 2024 finnes her, mens det er lenke til Foreldre og medier 2024 her.