Er høsting av tang og tare en trussel mot fuglelivet?
En ny rapport viser at vi fortsatt har lite kunnskap om effektene av tang- og tarehøsting på sjøfugl og vadefugl i Norge
Kommersiell høsting av viltvoksende tang og tare er en viktig næring langs norskekysten. Tang og tare er et uunnværlig råstoff i en rekke industrier, fra matproduksjon og dyrefôr til legemidler og bioenergi.
I Norge er det i hovedsak grisetang og stortare som høstes industrielt. Grisetang vokser på beskyttede steder i den delen av fjæra som blir tørrlagt ved lavvann. Stortare vokser litt lengre ned i fjæresonen, fra 2-20 meters dyp. Her dannes store tareskoger, som huser et rikt antall arter.
Men til tross for at tang- og tarehøsting ble industrialisert allerede på 1970-tallet vet vi fortsatt lite om hvordan denne næringen påvirker marine økosystemer. I en ny rapport peker forskere på behovet for mer kunnskap om hvilke effekter dette har på sjøfugler og vadefugler.
Fuglene trenger mat og ro i hekkesesongen
Etterspørselen etter tang og tare øker både i Norge og internasjonalt. Langs norskekysten finner vi de største stortarebestandene i Europa.
Årlig høster vi om lag 56 millioner tonn stortare, det utgjør mindre enn 1% av den totale biomassen av stortare i Norge.
– Det høres jo ikke så mye ut. Men vi ser at tidspunktet for innhøsting sammenfaller med viktige perioder for sjøfugler. Taretråling kan dermed forstyrre fuglelivet i den mest sårbare perioden av året for sjøfugl og i verste fall påvirke mattilgangen, spesielt i områder med stor overlapp mellom høstingsområder og fuglekolonier, sier Nina Dehnhard, seniorforsker i NINA.
Gristetang utgjør et langt mindre volum, og høsting er mindre regulert enn taretråling. Vi mangler oppdaterte tall for hvor mye biomasse som finnes, og hvor grisetang som høstes årlig i Norge.
– Høsting av grisetang foregår i perioder hvor fuglelivet er spesielt sårbart. Vår, sommer og høst er kritiske perioder for trekk, hekking og myting for kystnære sjøfugl og vadefugler, som finner maten sin i tangbeltet. Selve tangskjæringen foregår på en måte som ikke bare fjerner plantematerialet, men trolig også snegler og krepsdyr som lever i tangen – de samme organismene som fuglene livnærer seg av, forklarer Dehnhard.
Spørreundersøkelse avdekker ønsker om bedre vern
Prosjektet avdekket også skepsis til tang- og tarehøsting blant ulike interessegrupper, inkludert yrkesfiskere, industri, NGOer og offentlig forvaltning.
– Vi ble litt overrasket over hvor tydelige resultatene fra spørreundersøkelsen var, sier Dehnhard. Flertallet av respondentene, uavhengig av interessegruppe, var imot tang- og taretråling. De uttrykte et ønske om forbud mot høsting i verneområder, og strengere regulering i perioder og områder som er viktige for sjøfugl og vadefugl.
Etterlyser økosystembasert forvaltning
Rapporten peker på flere kunnskapshull om effektene på tarehøsting på sjøfugler og vadefugler i Norge. Med så lite tilgjengelig kunnskap er det også vanskelig å gi konkrete anbefalinger om hva en bærekraftig høsting innebærer.
– Kystnære fugler sliter verden over. Med den naturkrisen vi nå står overfor er det viktig å forvalte kystområdene på en måte som tar hensyn til både økosystemene og menneskelig aktivitet som tang- og tarehøsting, sier Dehnhard.
Kontakter
Nina DehnhardSeniorforskerNINA
Tel:+47 413 52 042nina.dehnhard@nina.nowww.nina.no/Kontakt/Ansatte/Ansattinformasjon.aspxLenker
Følg pressemeldinger fra Norsk institutt for naturforskning - NINA
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Norsk institutt for naturforskning - NINA på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Norsk institutt for naturforskning - NINA
Nytt rekordår for pukkellaks i 20234.12.2024 09:19:25 CET | Pressemelding
I 2023 kom det nesten tre ganger så mye pukkellaks til norske elver og langs kysten som i eksplosjonsåret 2021. To nye rapporter oppsummerer rekordåret og effekten av fiskefeller i elvene, før vi nå går et nytt pukkellaksår i møte.
Hjorten krymper i takt med menneskets inngrep i naturen3.12.2024 08:58:25 CET | Pressemelding
Dagens store hjortebukker er på størrelse med forhistoriske små hjortekoller. Mennesker har en finger med i spillet, og det dreier seg ikke om klima.
Vil gi gammel vei tilbake til naturen25.11.2024 09:00:57 CET | Pressemelding
På Vestlandet vil fylkeskommunen tilbakeføre gamle veier til natur. En ny rapport fra NINA og Multiconsult konkluderer med at det kan gi gode gevinster, og at en strekning på Flostranda er godt egnet.
Økt innvandring av ulv til Finnmark19.11.2024 14:00:18 CET | Pressemelding
De to siste årene er det registrert flere ulver i Finnmark enn de foregående 39 årene. Den markante økningen skyldes høyst sannsynlig en betydelig vekst i ulvebestanden på russisk side av grensen.
Milliarder av småkryp invaderer oss via hageplanter18.11.2024 08:04:32 CET | Pressemelding
1,9 milliarder virvelløse dyr og 800 millioner spirer. Det er antall blindpassasjerer som kommer til Norge via hageplanter hvert år. Invasjonen kan koste oss dyrt.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom