Kylling som vokser saktere, har bedre helse og lavere dødelighet

Studiene er gjennomført av Merete Forseth, som er doktorgradsstipendiat ved NMBU Veterinærhøgskolen, og fagsjef for dyrevelferd i Norsk Kylling. Forseth disputerer og forsvarer doktorgradsarbeidet sitt fredag 29. november kl. 9. Se mer informasjon om fysisk og digital deltagelse lengre ned i saken. 

Hubbard har bedre helse og lavere dødelighet
Doktorgradsarbeidet har undersøkt 60 millioner kyllinger og sammenlignet dødelighet på gård og under transport, årsaker til sykdomskassasjoner på slakteri, og fothelse hos de to slaktekyllinghybridene Ross 308 og Hubbard JA787. Studiene viser at det er forskjeller mellom de to hybridene, med høyere sannsynlighet for forekomst av sykdom og dødelighet hos Ross 308, enn hos Hubbard JA787. 

Rask vekst påvirker hjertehelsen
På slakteriet registreres rutinemessig ulike sykdomstilstander etter at kyllingen er slaktet. Den mest vanlige sykdomstilstanden for kylling er ascites, som er væske i bukhulen som følge av hjertesvikt. For hjertelidelser viser studien en forskjell på hele 86 prosent.

– Dette kan ha sammenheng med at lavere veksthastighet gir mindre belastning på hjerte og sirkulasjonssystemet.Når kyllingen får vokse i et naturlig tempo, klarer hjertet å henge med på behovet til musklene og kroppen ellers. Det er også helsebringende at kyllingene som vokser saktere, får mulighet til å utøve mer av sin naturlige adferd, forteller Forseth.

Tåler transporten bedre
Det var også forskjeller i dødelighet hos de to kyllinghybridene, særlig når det gjaldt transportdødelighet. Under transport var dødeligheten blant Ross-kyllinger nesten fem ganger så høy som blant Hubbard-kyllinger.

– Dødelighet under transport til slakteriet kan fortelle oss noe om hvordan dyrene tåler stressbelastning i slutten av produksjonsperioden. I studien fant vi at Hubbard tålte transport bedre. Det var færre som døde, og det var indikasjoner på at de ble mindre påvirket av ytre faktorer som klimatiske forhold. 

Viktig å øke kunnskapen om dyrevelferd
Målet med doktorgradsarbeidet har vært å øke kunnskapen om helse og dyrevelferd hos slaktekyllinger med ulik veksthastighet under norske forhold. Forseth forteller at internasjonale studier har påvist en forskjell i dyrevelferd mellom kyllingtypene, men at ingen har studert dette i Norge tidligere.

– Det er tidligere gjort noen eksperimentelle studier som tyder på av lavere veksthastighet kan være positivt for kyllingenes helse, men før dette arbeidet har det vært begrenset kunnskap om hvordan den lavere tilveksten påvirker slaktekyllingenes helse under kommersielle forhold.

Forseths legger til at kyllingproduksjon er i stadig endring, og er opptatt av at trenger mer forskning på saktevoksende slaktekyllinger. 

– Det er i dag flere ulike hybrider i Norge, og det er ikke slik at vi automatisk kan overføre kunnskap mellom de ulike hybridene. 

– Det er også behov for studier som ser på hvordan dyrevelferd spiller inn på økonomi og bærekraft. Sykdom og dødelighet skjer ofte sent i produksjonsperioden, og påvirker dermed også økonomi og bærekraften i verdikjeden. 

Praktisk informasjon om prøveforelesning og disputas – 29. november kl. 09
"Helse og dødelighet hos to slaktekyllinghybrider med ulik veksthastighet"

Merete Forseth, Institutt for produksjonsdyrmedisin (ProdMed), Veterinærhøgskolen, forsvarer sin doktorgradsoppgave Health and mortality in two broiler hybrids differing in growth rates, 29. november 2024.

Kl. 09.00 Prøveforelesning, inkludert spørsmål og kommentarer

Kl. 10.00 Pause

Kl. 11.00 Disputas

Auditorium Hippocampus, Elizabeth Stephansens v. 15, 1433 Ås, Zoom: https://nmbu.zoom.us/j/64674312332

En pdf av doktorgradsarbeidet kan lastes ned her frem til 29 november. Etter 29. november blir oppgaven tilgjengelig på NMBU Brage.

Bakgrunn 

Doktorgraden er en nærings-phd, og delfinansiert av forskningsrådet.

Norsk Kylling byttet kyllingtype i 2017/2018, og studien sammenligner dødeligheten før, under og etter overgangen fra Ross 308, til den mer saktevoksende Hubbard JA787. Det er ellers samme forhold, med samme bønder, lik transporttid og samme biler brukt under transport.