Rekordstor smelting på breene i Nord-Norge, og brefrontene fortsetter å smelte tilbake

 Tørre vintre og varme somre tærer på breene
I Nord-Norge fikk breene mindre snø enn normalt i vinter. Særlig på Engabreen i Nordland var det lite snø. Gjennom en lang og til dels rekordvarm sommer smeltet breene dobbelt så mye som i et normalår.

- Den ekstreme smeltingen i Nord-Norge skyldes at en snøfattig vinter ble etterfulgt av en lang og svært varm sommer med varmerekorder både i Nordland og i Finnmark. Dette har tæret hardt på breene. Vi har aldri sett lignende tall på bresmelting i Nord-Norge. Årets underskudd er mye høyere enn vi tidligere har målt på disse breene, sier forsker og glasiolog Liss Andreassen i NVE.

Det største underskuddet som er målt på 55 år
NVE måler massebalanse på to breer i Nord-Norge: Langfjordjøkelen i Vest-Finnmark (siden 1989) og Engabreen i Nordland (siden 1970). For begge breene viser målingene det største underskuddet siden bremålingene startet. Forrige sommer med rekordstor smelting var i 2013. Underskuddet for 2024 er mye større enn i 2013.  

Begge breene minket over 4 meter i tykkelse i 2024 og sommersmeltingen var rundt dobbelt så stor som for normalperioden 1991-2020. Dermed ble det et rekordstort underskudd på både Langfjordjøkelen og Engabreen.

Breene blir tynnere
Målinger fra satellittbilder og i felt viser at mange breer var svært avsmeltet allerede i august, og at det lå an til masseunderskudd på alle breene i Nord-Norge i 2024.

Breene er særlig sårbare når all vintersnøen har smeltet bort fordi videre smelting går direkte på breisen. Da blir breene tynnere. På Langfjordjøkelen forsvant nesten 10 % av gjenværende is på den målte brearmen. På Engabreen er isen tykkere, men å miste så mye is på ett år er helt ekstraordinært. En snøfattig vinter etterfulgt av den varme sommeren har tært ekstra kraftig på de mange mindre breer og fonner i sommer.

Underskudd også i Sør-Norge
I Sør-Norge kom det også mindre enn normalt med snø på breene i vinter. Bresmeltingen gjennom sommeren ble stor og ga underskudd på alle de målte breene i Sør-Norge i 2024. Størst minking var det på de vestligste breene Ålfotbreen og Hansebreen i Vestland. Begge hadde et underskudd på 2 meter.

Smeltet tilbake 83 meter
NVE sine frontmålinger i 2024 viser at 33 av 35 målte breer har smeltet tilbake. De 35 breene har i gjennomsnitt smeltet tilbake 25 meter i år. De tre breene med størst tilbakegang ligger alle i Nord-Norge. Engabreen i Nordland smeltet tilbake 83 meter. Austre Okstindbreen i Nordland 80 meter, og Steindalsbreen i Troms 75 meter.

I Sør-Norge var det størst tilbakesmelting på Bondhusbrea (-54 meter) og Buerbreen (-33 meter) i Vestland, og Nigardsbreen (-42 meter) i Sogn og Fjordane.

På Nigardsbreen har breen smeltet tilbake rundt 450 meter på 10 år, og brefronten er ikke lenger synlig fra det opprinnelige fotopunktet på parkeringsplassen.

Ekstraordinær sommer
Siden 2000 har de fleste breene i Norge hatt underskudd hvert år, med enkelte unntak. Kystnære breer kan legge på seg i enkeltår med kraftig vestavær og mye nedbør som faller som snø på breene. Sist vi hadde et slikt år var i 2020. Masseunderskuddet over flere år har ført til at breene mister overskuddsområdet sitt. Resultatet er at arealet av norske breer minker hvert år. Breene i Norge har den samme utviklingen som de aller fleste breene i resten av verden.

- Breene fortsetter å smelte tilbake i 2024. De siste ti årene har breene minket over 200 meter i snitt. Årsaken er at det over lengre tid har smeltet mer snø og is om sommeren enn det snør om vinteren, forklarer Hallgeir Elvehøy, glasiolog i NVE.

Sogn og Fjordane

I Sogn og Fjordane måler NVE på ni breer. De har i gjennomsnitt smeltet tilbake 17 meter i 2024 og 200 meter de siste 10 årene. Fronten til Nigardsbreen smeltet tilbake 42 meter i år, og har smeltet tilbake 451 meter på 10 år.

Massebalansemålingene på Nigardsbreen i Sogn viste et lite underskudd i år. Der kom det litt mindre enn normalt med snø i vinter, mens sommersmeltingen var litt større enn normalt. Ålfotbreen i Nordfjord fikk også mindre snø enn normalt i vinter, mens sommersmeltingen var større enn normalt. Breen fikk dermed også et stort underskudd i år. På Ålfotbreen viser massebalansemålingene at breen har blitt ca. 25 meter tynnere siden år 2000. For Nigardsbreen er tallet 5 meter. Den store forskjellen mellom disse breene skyldes hovedsakelig at Nigardsbreen ligger mye høyere over havet enn Ålfotbreen.

I Hurrungane i Vest-Jotunheimen har Styggedalsbreen smeltet tilbake 19 meter i år og 168 meter de siste 10 årene.

Hordaland

I Hordaland målte NVE på åtte breer. De har i snitt smeltet tilbake 19 meter i 2024. Størst tilbakegang hadde Bondhusbrea på vestsiden av Folgefonna. Den har smeltet tilbake 54 meter i år og 314 meter de siste 10 årene.

Rembesdalskåka på vestsiden av Hardangerjøkulen fikk mye mindre snø enn normalt i vinter, mens bresmeltingen i sommer var omtrent som normalt. Massebalansemålingene viste dermed at breen hadde underskudd i år. Siden år 2000 har breen hatt et underskudd som tilsvarer at hele breen har blitt ca. 15 meter tynnere. Fronten til Rembesdalskåka har smeltet tilbake 461 meter i løpet av disse 24 årene.

Innlandet

I Innlandet har NVE gjort målinger på sju breer i 2024. De har i snitt smeltet tilbake 23 meter. De siste 10 årene har disse breene trekt seg tilbake 196 meter i gjennomsnitt. Størst tilbakegang hadde Bøverbrean på Sognefjellet i Lom med 32 meter i år og 281 meter siste 10 år.

Storbreen, Hellstugubreen og Gråsubreen i Jotunheimen hadde mindre snø enn normalt i vinter. Samtidig var bresmeltingen i sommer større enn normalt. Alle de tre målte breene i Jotunheimen minket i tykkelse i år og smeltet tilbake. Storbreen og Hellstugubreen smeltet tilbake henholdsvis 26 og 19 meter i år, og fronten har smeltet tilbake 140 og 132 meter de siste 10 årene.

Nordland

I Nordland har NVE gjort målinger på fem breer. De har i snitt smeltet tilbake 46 meter i 2024. Snittet for de siste 10 årene er 246 meter. Austre Okstindbreen i Hemnes har smeltet tilbake 80 meter i år og 335 meter på 10 år.

Engabreen fikk mye mindre snø enn normalt i vinter, mens bresmeltingen gjennom sommeren var veldig mye større enn normalt. Massebalansemålingene på breen viste dermed at breen fikk et rekordstort underskudd i år. Siden 1995 har Engabreen hatt et masseunderskudd som tilsvarer 10 meter is jevnt fordelt over hele breen. Fronten til Engabreen har smeltet tilbake 847 meter i løpet av disse 24 årene.

Troms og Finnmark

I Troms og Finnmark har fire målte breer i gjennomsnitt smeltet tilbake 39 meter i år. Den største tilbakegangen hadde Steindalsbreen i Lyngen med 75 meter i år og 368 meter i løpet av 10 år.

Langfjordjøkelen i Loppa fikk litt mindre snø enn normalt i vinter, men bresmeltingen i sommer var rekordstor. Dermed fikk breen sitt største masseunderskudd siden målingene startet i 1989. Siden år 2000 har Langfjordjøkelen hatt et masseunderskudd tilsvarende 34 meter is jevnt fordelt over hele breen. Fronten til Langfjordjøkelen har smeltet tilbake 769 meter i løpet av disse 24 årene.

Brefrontendringer

Massebalansemålinger

Fakta

Hva er massebalanse?
Massebalansemålingene viser om breen øker eller minker i volum. Hvis det smelter mer snø og is om sommeren enn det kommer snø om vinteren, minker breene. Omvendt vil breen vokse om snømengden om vinteren er større enn smeltingen. 

Brefrontmålinger
Frontendring hentes fra årlige, gjentatte målinger av avstand fra et eller flere fastpunkt foran breen til brefronten. Frontendringen må ikke måles hvert år for å få en kontinuerlig serie. Les mer om frontmålinger her (linken). Frontposisjonmålingar - NVE

Om målingene
Bremålingane blir gjort i samarbeid med Statkraft, Siso Energi, Sunnhordland Kraftlag, Sogn og Fjordane Energiverk, Norsk bremuseum & Ulltveit-Moe senter for klimaviten, Fjellsenteret i Lom, og lokale observatørar

NVE er nasjonal faginstitusjon i hydrologi. NVE har gjort massebalansemålinger siden 1962 og frontmålinger siden 1995.

Data og informasjon om norske breer finner du på https://www.nve.no/bre