Vosso-laksen svekket av oppdrettsgener

–  En høy andel av lakseunger som har mye oppdrettsgener dør før de kommer seg ut i havet fra Vossovassdraget. De rekker likevel å ta plass og næring i elva, og dermed hindre den naturlige bestanden i å vokse seg robust, sier direktør for Miljødirektoratet, Ellen Hambro.

Undersøkte genetisk status

Funnene kommer frem i en ny rapport, som Norsk institutt for naturforskning (NINA) har laget på oppdrag fra Miljødirektoratet. NINA har blant annet undersøkt genetisk status til laksen i elva Vosso, som tidligere var en av de beste lakseelvene på Vestlandet.

NINA påviste at Vosso-laksen har en høy innblanding av gener fra rømt oppdrettslaks, og at unge laks med mye oppdrettsgener i mindre grad enn villaks klarer å overleve til de blir voksne.

Oppdrettsgener i genbanken

Vossolaksen har vært truet av utryddelse siden slutten av åttitallet. Det er avdekket at lakselus, rømt laks fra oppdrettsnæringen og påvirkning fra kraftutbygging er viktige faktorer. For å unngå at den ikoniske laksestammen i Vosso skulle gå tapt, ble det satt i gang en stor redningsaksjon. Ett av de sentrale virkemidlene har vært å sikre laksestammen i levende genbank, og sette ut laks derfra til Vosso. Det er Veterinærinstituttet som har det faglige ansvaret for de levende genbankene for laks, på oppdrag fra Miljødirektoratet.

Den nye rapporten fra NINA viser at laks fra Vosso som er tatt vare på i levende genbank, har hatt en høyere innblanding av gener fra oppdrettslaks enn man trodde. Hovedgrunnen til dette er at laksen i Vosso hadde en sterk innblanding av oppdrettsgener allerede på nittitallet, da man startet å samle inn stamfisk for å ta vare på villaksbestanden i genbank.

Bedre verktøy i dag

Gjennom visuell sjekk, skjellprøver og etter hvert enkle DNA-analyser luket man tidligere ut all laks man mistenkte kunne ha oppdrettsgener, når fisk ble samlet inn til genbanken. Verktøyene var ikke like presise som dagens genetiske analyseverktøy, og den nye NINA-rapporten viser at laksen i genbanken har hatt en overraskende høy andel oppdrettsgener. Dette har redusert effekten av redningsaksjonen for Vossolaksen, fordi fisken med opphav fra genbanken har hatt lavere overlevelse i vassdraget. Mesteparten av laksen som skulle brukes i redningsaksjonen, var allerede satt ut i elva da dagens genetiske analysemetode ble tilgjengelig.

Med bruk av både nedfrosset sæd og levende laks fra genbanken, som er kontrollert med dagens mer avanserte analyseverktøy, fortsetter arbeidet for å redde Vossolaksen.

–  Muligheten for å lykkes med å redde Vossolaksen vil blant annet avhenge av at man unngår at oppdrettslaks vandrer opp i elva, og fortsetter å svekke en allerede truet bestand, sier miljødirektør Ellen Hambro.

• Se Miljødirektoratets temaside om laks