Store kjønnsforskjeller i ungdommers dataspill-vaner
En større andel gutter enn jenter spiller dataspill daglig, og flere gutter enn jenter opplever spillingen som sosial. Det viser Medietilsynets undersøkelse “Barn og medier 2024”.
86 prosent av 9–18-åringene spiller spill på mobil, PC og TV, og nesten halvparten oppgir at de spiller daglig. Kun ni prosent svarer at de aldri spiller dataspill.
– Tallene befester at dataspill er norske ungdommers største felles fritidsaktivitet, og en viktig hobby for mange, sier direktør Mari Velsand i Medietilsynet.
Fortsatt spiller en større andel gutter (93 prosent) enn jenter (79 prosent) dataspill. Andelen jenter som sier at de spiller er høyere enn i undersøkelsen fra 2022. Årsaken er at det i årets undersøkelse for første gang er stilt spørsmål om hvor ofte barn og unge spiller, og dermed fanger den opp en del jenter som spiller en sjelden gang.
I 2022 oppga 36 prosent av jentene at de aldri spilte dataspill. I år svarte kun 16 prosent at de aldri spiller, og andelen jenter som spiller sjeldnere enn månedlig er 14 prosent.
Gutter og jenter har forskjellige spillevaner
Det er store kjønnsforskjeller når det gjelder hvor hyppig barn og unge spiller dataspill. Langt flere gutter (63 prosent) enn jenter (25 prosent) spiller daglig. Blant guttene i alderen 9–12 år spiller mer enn sju av ti daglig, mot fire av ti jenter på samme alder.
– For mange gutter ser det ut til at dataspill er en aktivitet de bruker mye tid på, mens for jenter virker det som om det i større grad er en tilleggsaktivitet, sier Velsand.
56 prosent av 9–18-åringene som spiller, svarer at dataspill er sosialt, og et sted der de har kontakt med venner. Men også her er det kjønnsforskjeller: Hele 71 prosent av guttene opplever dataspill som noe sosialt, mot 37 prosent av jentene. Denne forskjellen gjelder på tvers av alder og hvor hyppig barna spiller.
Andelen som spiller daglig faller når barna blir 13–14 år, og samtidig øker andelen som spiller ukentlig eller sjeldnere. Spillingen oppleves også mindre sosial med økt alder. Blant 17-18-åringer er det en lavere andel som er enig i at spilling er sosialt og at de har kontakt med venner gjennom spilling, enn i de yngre aldersgruppene.
Nedgang i andelen som har spilt spill med 18-årsgrense
46 prosent av 9-17-åringene svarer at de har spilt spill med 18 års aldersgrense. I 2022 var tilsvarende andel 57 prosent og i 2020 51 prosent. Her har det altså vært en tydelig nedgang de siste to årene.
Også på dette området er det betydelige forskjeller: Flere gutter enn jenter har spilt spill med 18-års aldersgrense, og andelen øker med alder. Blant gutter i 9–10-årsalderen har 28 prosent spilt slike spill, mot 63 prosent blant gutter på 13–14 år. Blant jenter i 9–10-årsalderen har 10 prosent spilt spill med 18-års grense, mot 40 prosent blant 13–14-åringene.
Les hele delrapporten om barn og unges spillevaner her.
Fakta om barn og unges dataspill-vaner:
- 86 prosent av 9–18-åringer spiller spill på mobil, PC og TV, og nesten halvparten oppgir at de spiller daglig.
- Det er store kjønnsforskjeller. 93 prosent av guttene og 79 prosent av jentene oppgir at de spiller. 63 prosent av guttene og 25 prosent av jentene spiller daglig.
- Etter hvert som barna blir eldre blir spillingen mindre frekvent, og daglig spilling erstattes gradvis av spilling ukentlig eller sjeldnere for begge kjønn.
- Blant gutter i alderen 9–12 år spiller over sju av ti daglig. Tilsvarende andel for jenter i samme alder er fire av ti.
- Fortnite er det mest populære spillet, deretter følger Roblox og Minecraft. Dette var også de tre mest populære spillene i 2022.
- Spilling er en viktig sosial arena for mange barn og unge. Totalt svarer 56 prosent av 9–18-åringene som spiller at spilling er sosialt og et sted der de har kontakt med venner. Gutter er i større grad enige i dette enn jentene.
- 46 prosent av 9-17-åringene at de har spilt spill med 18 års aldersgrense. I 2022 var tilsvarende andel 57 prosent, og i 2020 51 prosent. En større andel gutter enn jenter svarer at de har spilt spill med 18 års aldersgrense.
Kilde: Barn og medier 2024 (Medietilsynet)
Nøkkelord
Kontakter
Mari Velsanddirektør i Medietilsynet
Tel:+47 913 28 448mari.velsand@medietilsynet.noBengt-Eigil RuudkommunikasjonsrådgiverKommunikasjon og rådgivning
Tel:+4790667828bengt-eigil.ruud@medietilsynet.noOm Medietilsynet
Medietilsynet skal bidra til å realisere statens mediepolitiske mål. Våre hovedoppgaver er å fremme demokrati og ytringsfrihet gjennom mediemangfold og kritisk medieforståelse. Vi veileder barn og unge i bruk av digitale medier, fører tilsyn med aldersgrenser for film, forvalter støtteordninger, fordeler pressestøtte og fører tilsyn med kringkasting. Tilsynet er underlagt Kultur- og likestillingsdepartementet.
Følg pressemeldinger fra Medietilsynet
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Medietilsynet på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Medietilsynet
Ibelinprisen skal fremme inkludering i dataspill12.11.2024 10:06:20 CET | Pressemelding
Medietilsynet etablerer en pris for å løfte fram unge rollemodeller som bidrar til en trygg, inkluderende og tilgjengelig dataspillkultur. Prisen får navn etter Mats “Ibelin” Steen.
Foreldre oppfordres til å overholde aldersgrensen på sosiale medier8.11.2024 06:50:00 CET | Pressemelding
Seks statlige etater går sammen og oppfordrer foreldre til å holde aldergrensen på sosiale medier for barna sine. Budskapet i den nye kampanjen er at det er en betydelig risiko for at barn blir utsatt for skadelig påvirkning i sosiale medier.
Adressa-journalister får menneskerettspris6.11.2024 13:59:51 CET | Pressemelding
Adresseavisens Grete Holstad og Kim Nygård har fått Kultur- og likestillingsdepartementets menneskerettspris for journalister. De fikk prisen for sin journalistiske innsats med Fosensaken.
Kildekritikk er en del av egenberedskapen2.11.2024 10:00:00 CET | Pressemelding
For første gang er kildekritikk med når DSB gir det norske folk råd om egenberedskap. Medietilsynet understreker at de gode rådene er ekstra viktige hvis en krise skulle oppstå, men bør følges også i hverdagen.
Mener staten må ta større ansvar for trygg digital oppvekst28.10.2024 10:00:00 CET | Pressemelding
Barna har i for stor grad vært overlatt til seg selv på nett, og dagens regelverk gir ikke god nok beskyttelse. Det er blant utfordringene som framheves i en ny handlingsplan for trygg digital oppvekst. Styrket regulering og kompetanseheving blant yrkesgrupper som jobber med barn, pekes på som viktige tiltak.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom