Podkast: Hvorfor går jenter med ADHD «under radaren»?
Før trodde vi det kun rammet guttebarn, men nå vi at et stort antall jenter og kvinner har ADHD. Allikevel settes diagnosen tre ganger så hyppig hos gutter som hos jenter. Hvorfor er det slik?

Slappet aldri av
Annette Dølen (26) vokste opp uten å vite at hun hadde ADHD.
— Jeg var en veldig aktiv jente med mye energi. Jeg hadde sterke følelser og var veldig prinsippfast. Jeg var også veldig opptatt av rettferdighet og regler, noe som ofte førte til krangler og diskusjoner. Jeg ble ofte oppfattet som sjefete og som en sladrehank, forteller hun.
Hun beskriver hvordan hun aldri klarte å slappe av, og at hun hadde en uro i kroppen som ingen forstod kunne være tegn på noe mere alvorlig.
Helseangst?
Etter en alvorlig rideulykke i 2017, som endte med brudd i kjeven og sykehusinnleggelse, ble Anette engstelig og bekymret over helsen sin.
— Jeg våknet ofte på natta, følelsesløs i halve ansiktet og med en frykt for at jeg hadde fått slag. Jeg klarte ikke å tenke logisk, forteller hun.
Etter ett og et halvt år med slike symptomer kontaktet hun fastlegen og ble henvist videre til psykolog på DPS. Hun skulle utredes for helseangst.
— 20 minutter ut i samtalen sa de at jeg kanskje skulle utredes for ADHD i stedet, sier Anette.
Manglende kunnskap
Jenter med ADHD har lenge gått «under radaren», men ny kunnskap om diagnosen har ført til en drastisk økning blant jenter og kvinner.
— Historisk sett har ADHD blitt betraktet som en guttediagnose, og noe noen gutter vokste av seg. Men man forstår nå at ADHD også rammer jenter, kvinner og voksne menn. Problemet er at mye av forskningen er utført av menn på unge gutter, noe som har resultert i manglende kunnskap om hvordan ADHD arter seg hos jenter og kvinner.
Det sier Kristine Damsgaard, seniorrådgiver i Statpeds avdeling for sammensatte lærevansker. Hun forteller at mange av kriteriene for ADHD, som hyperaktivitet og impulsivitet, er mer typiske for gutter, noe som gjør dem mer synlige.
— Jenter har ofte konsentrasjonsvansker og sjeldnere atferdsvansker, noe som gjør at de ofte går under radaren. De kan ha problemer med å følge med, fullføre oppgaver, samt være ekstra skravlete. Disse symptomene passer ikke alltid med den klassiske oppfatningen av ADHD. Kjønnsrollemønstre spiller også en rolle, ved at det fremdeles forventes ulike ting av gutter og jenter. Jenter skal være snille, stille og flinke, noe som kan medføre at deres ADHD-symptomer ikke blir oppdaget. I tillegg bruker jenter ofte mye energi på å skjule vanskene sine, noe som kan føre til tilleggsvansker som angst og depresjon, sier Damsgaard.
I denne episoden snakker vi om ADHD hos jenter, og vi får svar på spørsmål som:
- Hvorfor settes ADHD-diagnosen omtrent tre ganger så hyppig hos gutter som hos jenter?
- Hvor vanlig er ADHD er blant jenter?
- Hvordan er ADHD forskjellig hos gutter og jenter?
- Når er det vanlig å oppdage ADHD hos jenter?
- Er det lettere å sette diagnosen hos gutter?
- Hvilke tiltak ser vi at fungerer best for jenter med ADHD?
- Hvilke tegn kan man se etter for å oppdage ADHD så tidlig som mulig?
- Hvorfor går jenter med ADHD «under radaren»?
- Barn med ADHD strever ofte sosialt. Hvordan ser dette ut hos jenter i forhold til gutter?
Gjester i studio:
- Kristine Damsgaard, seniorrådgiver i Statped - avdeling sammensatte lærevansker.
- Heidi Aase, avdelingsdirektør for Barns helse og utvikling i Folkehelseinstituttet.
Programleder og produsent
Fredrik Solli Wandem, kommunikasjonsrådgiver i SpedAims.
Nøkkelord
Kontakter
Fredrik Solli WandemKommunikasjonsrådgiver ved SpedAims (Senter for spesialpedagogisk forskning og inkludering)
Tel:92821494f.s.wandem@isp.uio.noBilder



SpedAims
SpedAims - Senter for spesialpedagogisk forskning og inkludering er finansiert av Forskningsrådet og er samarbeid mellom Universitetet i Bergen, Universitetet i Agder, Nord Universitet, Universitetet i Oslo og Universitetet i Stavanger. Vår hovedidé er å bringe ledende forskere og lovende yngre forskere sammen for å løfte kvaliteten på den spesialpedagogiske forskningen i Norge.
Forskningen i senteret er bygget opp rundt fire sentrale spørsmål:
- HVEM trenger spesialundervisning, og NÅR bør de få den?
- HVA skal spesialundervisningen inneholde, og HVORDAN bør den gis?

Følg pressemeldinger fra UiO - Det utdanningsvitenskapelige fakultet
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra UiO - Det utdanningsvitenskapelige fakultet på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra UiO - Det utdanningsvitenskapelige fakultet
Ny studie: ADHD-symptomer henger tett sammen med språkvansker29.10.2025 06:40:00 CET | Pressemelding
Barn med spesialundervisning i språk viser oftere tegn til ADHD-symptomer enn andre barn.
Er det fornuftig bruk av skattepenger å sende forskere på konferanser?28.10.2025 06:45:00 CET | Leserinnlegg
Flybilletter, hotellovernattinger, middager og ikke minst en ganske dyr konferanseavgift. Det koster å sende forskere på konferanse i utlandet. Er det verdt det?
Mer dybdelæring, men elevene mangler entusiasme16.10.2025 08:47:26 CEST | Pressemelding
Etter innføringen av nytt læreplanverk, har lærerne økt fokuset på dybdelæring. Men elevenes motivasjon og engasjement uteblir.
— Hvorfor skal jeg gidde å fortsette dette livet?8.10.2025 06:55:00 CEST | Pressemelding
Åtte prosent av barn og unge sliter psykisk. — Jeg var redd hele tiden. Jeg var lei meg absolutt hele tiden. Men jeg klarte ikke å sette ord på det. Ingen spurte hvordan jeg hadde det. Ingen så meg, forteller Mikkel.
Lærarane trivst, men føler seg mindre verdsett av samfunnet7.10.2025 10:55:57 CEST | Pressemelding
Det kan vi lese av dei ferske tala frå TALIS24, gjerne kalla læraranes og rektoranes undersøking.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom