Rehabilitering og modernisering av eksisterende vannkraftverk i Norge og Europa
ReHydro, et EU-prosjekt som skal utforske innovative løsninger for å øke vannkraftens betydning som energikilde i Europa, har denne høsten startet datainnsamling ved to norske elver. Målet er å finne ut hvordan både kraftproduksjon og miljøforhold kan forbedres.
I september besøkte forskere fra SINTEF Energi de norske elvene Brattlandsdalsåi og Roalkvamsåi i Røldal-Suldalvassdraget. Her har Lyse og Hydro planer om å bygge pumpestasjon. Med en slik oppgradering, utvidelse og modernisering av vassdraget, vil elven Brattlandsdalsåi motta mer vann gjennom pumping fra innsjøen Suldalsvatn nedstrøms, mens elven Roalkvamsåi vil få tilført vann gjennom et miljøkraftverk.
– For å forstå hvilke innvirkninger disse endringene vil gi, og finne ut hvordan man best kan designe vannslipp til miljøformål, overvåker vi vannføring, vanntemperatur og leveområder for fisk. Vi vil også bruke innovative teknologier som miljøDNA for å kartlegge biologisk mangfold, sier Atle Harby, seniorforsker ved SINTEF Energi og koordinator for ReHydro.
Det norske selskapet Intoto skal installere et system for overvåking av vannføring i disse to elvene, mens Aker Solutions skal etablere en digital tvilling av Røldal kraftverk.
– ReHydro er et spennende EU-prosjekt som ser på hvordan vi kan rehabilitere våre eksisterende anlegg og samtidig oppnå smartere kjøring av anlegg, samt bedre miljøvilkår, sier Even L. Tjørholm, senior prosjektleder i Lyse Kraft.
Vannkraftverk for fremtidens energisystem
ReHydro startet opp i juni 2024 og jobber med bærekraftig rehabilitering av vannkraftverk over hele Europa. Prosjektet skal vise hvordan europeiske vannkraftverk kan rehabiliteres og moderniseres for å være tilpasset fremtidens marked, med hensyn til bærekraft og samfunnets behov i klimaforandringenes tid.
Vannkraft og biologisk mangfold
ReHydro skal jobbe med nye metoder og verktøy for å gjenopprette, forbedre og øke Europas vannkraftkapasitet samtidig som biologisk mangfold og andre samfunnsinteresser ivaretas.
Det er viktig å ta vare på biologisk mangfold og prøve å forbedre forholdene i vassdrag fordi forskning viser at flere organismer i elver, innsjøer og bekker er truet. Det biologiske mangfoldet gir viktige økosystemtjenester
- I ReHydro vil vi demonstrere hvordan dette kan gjøres i democase fra Lyse, ved at vi undersøker det biologiske mangfoldet før og også etter det er gjort miljøtiltak. For å undersøke dette bruker vi miljøDNA, som er en nyere genetisk metode der vi kan påvise arter og grupper av organismer ved å filtrere vann. I tillegg undersøker vi bunndyr- og fiskebestand ved hjelp av henholdsvis sparkeprøver og elfiske, sier Line Elisabeth Sundt-Hansen, seniorforsker i NINA.
Ved å kombinere disse metodene er det mulig å få en god oversikt over biodiversitet og viktige organismer i økosystemet, både før og etter miljøtiltak, som minstevannføring, har blitt gjennomført. Dette vil demonstrere metoder for hvordan man kan forbedre miljøtilstanden i et regulert vassdrag.
Sju land, fem demonstrasjonssteder
Prosjektet samler et tverrfaglig konsortium fra sju land, bestående av sju forskningsinstitusjoner, seks operatører, fem produsenter, tre leverandører og to bransjeorganisasjoner. Sammen har de ekspertisen, synligheten og nettverket som er nødvendig for å oppnå prosjektets mål og sørge for at resultatene utgjør en forskjell.
Ulike rehabiliteringstiltak gjennomføres på fem ulike demonstrasjonskraftverk. To av de andre kraftverkene ligger i Frankrike, ett i Sveits og ett i Portugal.
Mange kraftverk er bygget mellom 1960- og 1980-tallet. Ved å utstyre kraftverkene med ny teknologi, vil det være mulig å øke fleksibiliteten for å møte dagens energibehov. Det vil også gjøre det enklere å forbedre integrasjonen med fornybare energikilder som vind og sol i det moderne kraftnettet.
ReHydro-prosjektet
Prosjektet skal demonstrere innovative overvåkningsløsninger for turbinerosjon, kraftverkstilstand, utvikle digital styring av hybride kraftverk, designe åle-vennlige turbiner, overvåke og håndtere sedimenter, samt vise hvordan tradisjonelle kraftverk kan bygges om til pumpekraftverk. Prosjektet skal også forbedre metoder innen overvåking av biodiversitet med miljøDNA, livsløpsanalyser og verktøy for beslutningsstøtte.
ReHydros arbeid vil gi bransjen en ny tilnærming til bærekraftige løsninger som kan skaleres opp andre steder, både i Europa og globalt. Dette vil også styrke konkurranseevnen og posisjon til Europas vannkraftindustri.
For mer informasjon:
Kontaktinformasjon
- Atle Harby, seniorforsker SINTEF Energi og koordinator for ReHydro
- Tlf.: 98 23 05 02
- atle.harby@sintef.no
- Line Elisabeth Sundt-Hansen, seniorforsker i NINA
- Tlf.: 984 21 195
- line.sundt-hansen@nina.no
Nøkkelord
Bilder
Om oss
SINTEF er et av Europas største forskningsinstitutt, med flerfaglig spisskompetanse innenfor teknologi, naturvitenskap og samfunnsvitenskap. SINTEF er en uavhengig stiftelse som siden 1950 har skapt innovasjon gjennom utviklings- og forskningsoppdrag for næringsliv og offentlig sektor i inn- og utland. SINTEF har 2200 medarbeidere fra 80 nasjoner og en årlig omsetning på over fire milliarder kroner.
Visjon: Teknologi for et bedre samfunn
www.sintef.no
Følg pressemeldinger fra SINTEF
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra SINTEF på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra SINTEF
Søknadsrush til energisommerjobb hos SINTEF4.12.2024 10:59:38 CET | Pressemelding
SINTEF Energi var tidlig ute med neste års sommerjobber, og interessen var rekordstor. Hele 369 studenter har søkt på 37 jobber. Det er over 120 flere enn i fjor.
Fornyet satsing på kvanteteknologi22.11.2024 14:35:03 CET | Pressemelding
Norsk samarbeid om kvanteteknologi blir fornyet i fire år. Det ble klart i dag, da tildelingen av Gemini-senter til SINTEF, NTNU og UiO ble gjort kjent.
Byggforskserien er oppdatert på ledesystemer for rømning ved brann22.11.2024 06:00:00 CET | Pressemelding
Når det brenner, gjelder det å komme seg raskt i sikkerhet. Byggforskserien beskriver utforming av ledesystem i flukt- og rømningsveier, samt andre tiltak som kan lette rømning fra bygninger.
Norsk CCS forskningssenter ser mot fremtiden etter åtte år med banebrytende forskning og samarbeid15.11.2024 12:16:32 CET | Pressemelding
Etter åtte år med banebrytende forskning nærmere NCCS – det norske forskningssenteret for karbonfangst og -lagring (CCS) seg slutten. NCCS har produsert over 30 innovasjoner på ulike teknologiske modenhetsnivåer, og bidratt til realisering av Langskip – regjeringens initiativ for å etablere den første fullskala nasjonale CCS-verdikjeden. Disse ble presentert under senterets avslutningskonferanse, 13. og 14. november.
90 millioner til norsk satsing på mikrobrikker15.11.2024 08:00:00 CET | Pressemelding
Et nytt kompetansesenter vil gjøre det enklere for bedrifter og forskningsorganisasjoner å få tilgang til teknologi og infrastruktur i Norge og Europa.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom