Ingen enighet om finansiering på FNs naturforhandlinger

Ingen enighet om finansering 
Finansiering har vært et av de mest betente temaene på naturforhandlingene. Ved slutten av årets naturforhandlinger mangler det fortsatt flere hundre milliarder dollar for å lukke finansieringsgapet. Før toppmøtet lå dette gapet på 700 milliarder dollar årlig  for å sikre målene i avtalen. Etter store diskusjoner de siste to ukene om hvem som skal bidra til finansiering og hvor fondet skal ligge, ender forhandlingene på overtid uten noe enighet om hvordan finansiering av naturavtalen skal gjennomføres. 

 – Vi er sjokkert over utfallet på årets naturforhandlinger. Verden står overfor en global naturkrise. Det hjelper lite med en ambisiøs naturavtale om man ikke har finansiering til å implementere den, sier Emma Steig Vandeskog fra Spire. 

 – Det globale nord skylder resten av verden å bidra med ambisiøs finansiering for å kunne nå målene i naturavtalen, sier Ellinor Briseid Rødland fra Spire. 

Kommersielle aktører skal betale for bruk av digitale genetiske ressurser
Før møtet ble lukket rakk partene å komme til enighet om det høyt debatterte fondet for mer rettferdig fordeling av fordelene fra digitale genetiske ressurser. Digitalisert geninformasjon fra levende organismer brukes blant annet av store multinasjonale selskaper til å utvikle medisiner og vaksiner. Mange land i det globale sør har etterspurt kompensasjon fra aktører som profitterer på naturmangfoldet i deres land. Lørdagsmorgen ble det besluttet at kommersielle aktører som tjener på digitale genetiske ressurser i utgangspunktet betale enten 1% av profitten eller 0,1% av inntektene til det nye fondet.   

– Til nå har det vært fritt frem for multinasjonale selskap å profittere på digitale genetiske ressurser. Lokalsamfunn, småskala bønder og urfolk som har forvaltet og utviklet kunnskap om disse ressursene får ingenting. Det er grovt urettferdig, sier Ellinor Briseid Rødland fra Spire. 

Et viktig premiss for opprettelsen av fondet har vært at en stor andel av midlene skal gå til urfolk og lokalsamfunn. Ellinor legger til at:

 – Selv om den endelige beslutningen indikerer at halvparten av fondet skal gå til urfolk, åpnes det for flere smutthull. Det er vesentlig at finansieringen når frem til urfolksgrupper direkte, ettersom hele 80% av verdens biologiske mangfold er bevart av urfolksgrupper.

Opprettes organ for urfolk   
Fra dag én har det også vært store diskusjoner om lokalsamfunn og urfolks rolle i implementeringen av naturavtalen. Natt til lørdag ble det enighet om et permanent, rådgivende organ for urfolk under konvensjonen om biologisk mangfold (CBD). 

– Vi er avhengig av urfolkskunnskap for å bevare verdens biologiske mangfold. Urfolk og deres kunnskap er ofte neglisjert og diskriminert, derfor er denne anerkjennelsen historisk viktig. Sier Emma Steig Vandeskog.  

I tillegg anerkjennes “people of African descent” og deres rolle i bevaring av biologisk mangfold for første gang gjennom denne beslutningen. Hvorvidt denne gruppen skal bli anerkjent har vært en stor diskusjonen på naturtoppmøtet.