– Loven om eggdonasjon beskytter kjernefamilien

Tekst: Susanne Dietrichson/Kilden kjønnsforskning.no

Etter mange års debatt, ble det i 2020 vedtatt at eggdonasjon skulle være lovlig i Norge.

– Utgangspunktet mitt var at man hadde diskutert for eller imot eggdonasjon i mange år, men nå var det altså lovlig. Jeg ønsket derfor å se nærmere på hva eggdonasjon ble til når det nå skulle innføres i Norge, sier Ingvill Stuvøy, sosiolog og førsteamanuensis ved NTNU.

Stuvøy har skrevet artikkelen «Eggdonasjon fra forbud til tilbud» i utgave 3-2024 av Tidsskrift for kjønnsforskning, som hun også har vært gjesteredaktør for. 

Har studert politiske dokumenter

– I artikkelen har jeg studert veien fra at eggdonasjon var forbudt til det ble vedtatt i Stortinget og nå er et tilbud på norske offentlige og private fertilitetsklinikker, forteller Stuvøy.

Metoden hun har brukt i artikkelen er dokumentanalyse. 

– Jeg analyserer politikernes vedtak og hvordan byråkratene, i dette tilfellet Helsedirektoratet, har operasjonalisert det politiske vedtaket i utarbeidelsen av retningslinjer for praksisen i klinikkene, forklarer hun.

Stuvøy tok doktorgrad med en avhandling om transnasjonal surrogati i 2018, og har reproduksjon, kjønn og teknologi som sine primære forskningsinteresser. 

– Jeg er interessert i eggdonasjon fordi det, i likhet med surrogati og sæddonasjon, involverer en tredjeperson. Altså at unnfangelsen eller fødselen av barnet krever en person utover de som skal bli foreldre. 

– Det er særlig det kroppslige og ikke-teknologiske reproduktive perspektivet som opptar meg. Hvordan forstår vi den assistansen det å donere egg innebærer, og hvordan forholder vi oss til den som assisterer?

Debatten i forkant av reformen har handlet mye om hva slags type assistanse man skal gi ufrivillig barnløse, forklarer Stuvøy.

– Den norske diskusjonen om eggdonasjon har særlig dreid seg om de ufrivillig barnløse og likestilling mellom infertile kvinner og infertile menn. Men man har i liten grad vært opptatt av giver – den som skal donere eggene. 

Ukjent, men ikke anonym donor

Eggdonasjon ble tillatt fra 1. januar 2021. Et viktig argument for å tillate det i Norge har vært likestilling. Man har blant annet pekt på at sæddonasjon har vært mulig; så hvorfor skulle man ikke kunne hjelpe kvinner som ikke har fertile egg når man hjelper menn som ikke har fertil sæd.

– Et fellestrekk ved reguleringen av egg- og sæddonasjon, er pålegget om at donor ikke kan være anonym, men samtidig skal være ukjent for mottakerparet av sæden eller egget, forteller Ingvil Stuvøy. 

–  Det at donor ikke kan være anonym innebærer at barnet kan få vite om og eventuelt kontakte donoren etter hen fyller 15 år. Samtidig utelukker kravet om ukjent donor at familien og barnet kan etablere en relasjon til donor underveis i barndommen. Det utelukker også at man kan bruke en venn eller annen bekjent som donor, noe som ellers kunne vært aktuelt for noen.

Familien som blir til ved hjelp av donasjonen, den assisterte familien, blir dermed slik staten legger opp til det, en kopi av kjernefamilien med mor, far og barn. Dette er et paradoks ved den sammenhengen eggdonasjonen inngår i, kommenterer Stuvøy.

– Etter som et barn som er unnfanget ved hjelp av eggdonasjon i realiteten har tre personer som sitt biologiske opphav: En som bidrar med egg, en som bærer fram og føder barnet og en som bidrar med sæd, utdyper hun.

– Man kunne tenkt annerledes rundt hva en donor skal være i et barns liv. For eksempel kunne man betraktet det at barnet har tre personer som har bidratt til ens tilblivelse, som en ressurs. 

I stedet har man altså valgt at donoren skal være ukjent for foreldrene, og for barnet de første femten årene av livet. 

– Jeg tenker man dermed har lagt seg på en linje som begrenser hva en familie er og kan være, sier Stuvøy.

Les hele artikkelen i Kildens nyhetsmagasin.