Forskere vil ha elever med i kampen for å redde tareskogen
Sammen med 4. klassinger skal Philip James og Oda Bjørnsborg jakte på den forsvunne tareskogen. De skal besøke barneskoler for å gjøre elever nysgjerrig på tang, tare, kråkeboller og den skjøre balansen i havets økosystem.

Tareskogen forsvinner litt og litt, men hvorfor forsvinner den?
Det er få som vet at tareskogen lagrer livsnødvendig oksygen i likhet med regnskogen. Vi er helt avhengig av tareskogen for å kunne puste og leve.
Men i store områder langs norskekysten har tareskogen forsvunnet. Igjen står tomme «ørkenområder» hvor det pleide å være tareskog.
En pigget invasjon
Nede på havbunnen kan man skimte en del av årsaken til at tareskogen er borte. Der finner vi en art som har overtatt tareskogens områder.
Områdene hvor det tidligere var tareskog, ligger kråkebollene tett i tett.
- Kråkebollene spiser tareskogen, og selv om kråkeboller har en naturlig plass i økosystemet har de flere steder tatt over store områder. Det sier seniorforsker Philip James.
- Når det blir for mange kråkeboller får de ikke nok mat. De hoper seg opp, og hvis vi fanger dem inneholder de lite mat, fordi de ikke har fått spise nok tare, legger James til.
Han understreker at kråkebollen ikke er så slem som det kanskje høres ut.
- Men de er et problem når de opptrer i så store mengder, påpeker han.
Hvorfor dukker det opp så mange kråkeboller som spiser tareskogen?
- Vi vet ikke med sikkerhet hvorfor, men det finnes ulike teorier.
En av teoriene er at det har vært en reduksjon av rovfiskarter som torsk og steinbit som har gitt kråkebollene gode forhold.
En ny generasjon
Nå vil James og Bjørnsborg gjøre den kommende generasjonen bevisst på betydningen av kråkebollenes glupske appetitt.
De skal reise rundt til barneskoler i Tromsø for å gjøre elevene nysgjerrig på tang, tare, kråkeboller og den skjøre balansen i havets økosystem.
- Å få besøke elever, og skape engasjement og nysgjerrighet rundt forskningen vi gjør i Nofima er en utrolig gøyal måte å formidle forskning, sier Bjørnsborg.
- Vi gleder oss masse, og håper skolene i Tromsø er klare for å lære mer om tareskogen som forsvant, avslutter hun.
Mer om prosjektet:
Prosjektet Jakten på den forsvunne tareskogen er finansiert av Norges Forskningsråd. Målet med prosjektet er å engasjere barneskolebarn i deres nærmiljø og økosystemet i havet. Gjennom prosjektet skal vi la elevene få oppdage at kråkeboller, tang og tare er lokal, næringsrik og lavutslipps mat vi burde spise mer av i fremtiden.
Vil din skole ha besøk av Jakten på den forsvunne tareskogen- prosjektet?
Ta kontakt med Philip James: philip.james@nofima.no eller Oda Bjørnsborg: oda.bjornsborg@nofima.no
Hvis din skole er interessert i å motta et undervisningsopplegg om kråkeboller, tang og tare tilpasset 4.klasse naturfagsfagplaner, kan du også ta kontakt.
Nøkkelord
Kontakter
Oda BjørnsborgKommunikasjonsrådgiverNofima
Tel:+47 40484930oda.bjornsborg@nofima.noBilder







Nofima er et ledende næringsrettet forskningsinstitutt som driver forskning og utvikling for akvakulturnæringen, fiskerinæringen og matindustrien.
Vi leverer internasjonalt anerkjent forskning og løsninger som gir næringslivet konkurransefortrinn langs hele verdikjeden.
Nofima AS har hovedkontor i Tromsø, og forskningsvirksomhet i Bergen, Stavanger, Sunndalsøra, Tromsø og på Ås.
Instituttet ble etablert 1. januar 2008 og har om lag 390 ansatte.
Følg pressemeldinger fra Nofima
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Nofima på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Nofima
Fenalår er en unik delikatesse med store smaksforskjeller14.4.2025 07:00:00 CEST | Pressemelding
Fenalår er mer enn et tradisjonsrikt produkt – det er en smakfull del av Norges kulturarv. Sensoriske analyser utført av Nofimas profesjonelle smaksdommere avslører store variasjoner i smak og tekstur mellom fenalår fra ulike produsenter.
Sensorer kan «se» hvor søte tomatene er9.4.2025 07:00:00 CEST | Pressemelding
Det er en klar forventning om at dyprøde kirsebærtomater smaker søtt og frisk, men slik er det ikke alltid. Det gir misfornøyde kunder, som kanskje velger en annen tomattype nesten gang.
Bakterier i fiskens nese kan gi viktige svar om artenes overlevelse i havet4.4.2025 08:00:00 CEST | Pressemelding
I en banebrytende studie har forskere avdekket hvordan klimaendringer kan påvirke bakteriesamfunnene i fiskens nese. Dette kan ha stor betydning for fiskens overlevelsesevne i et varmere hav.
Fish nose bacteria may hold clues to marine species survival4.4.2025 07:30:00 CEST | Press release
In a groundbreaking study, scientists have revealed how climate change might influence the bacterial communities living in fish noses - a previously unexplored frontier that could have implications for fish survival in warming oceans.
Fem sekunder unna å uskadeliggjøre drapsmaneten4.4.2025 07:00:00 CEST | Pressemelding
Perlesnormaneten dreper millioner av norske oppdrettsfisk og kan enkelte år drive oppdrettsnæringen til fortvilelse. Løsningen kan være bare fem sekunder unna.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom