Ung igjen: Studie viser at ribbemaneter kan eldes baklengs

En ny artikkel publisert i det amerikanske tidsskriftet PNAS avslører en enestående evne til omvendt utvikling hos en ribbemanet. Funnene tyder på at livssyklusplastisitet hos dyr kan være mer vanlig enn tidligere antatt.

Dyrs livssyklus følger vanligvis et velkjent mønster, som finnes i utallige varianter: De fødes, vokser, reproduserer seg, dør og gir plass til neste generasjon.

Bare noen få arter er i stand til å avvike fra dette generelle prinsippet. Det mest kjente eksemplet er den «udødelige maneten» Turritopsis dohrnii, som kan gå fra å være en voksen medusa til å bli en polypp igjen. Denne unnvikende gruppen av dyr med fleksible livssykluser omfatter nå også ribbemaneten Mnemiopsis leidyi.

–Arbeidet utfordrer vår forståelse av dyrs tidlige utvikling og kroppsplaner, og åpner nye veier for studier av livssyklusplastisitet og foryngelse. Det faktum at vi har funnet en ny art som bruker denne særegne «tidsreisemaskinen», reiser fascinerende spørsmål om hvor utbredt denne kapasiteten er i dyrenes livstre, sier Joan J. Soto-Angel, postdoktor i Manet-teamet ved Institutt for naturhistorie ved Universitetet i Bergen.

Gelatinøs tidsreise

Den oppsiktsvekkende oppdagelsen begynte ved en tilfeldighet. Mens han observerte dyr i laboratoriet, la Soto Angel merke til at en voksen ribbemanet hadde forsvunnet fra et akvarium og tilsynelatende blitt erstattet av en larve. Han og Pawel Burkhardt, gruppeleder ved Michael Sars-senteret ved Universitetet i Bergen, var nysgjerrige på om dette kunne være det samme individet, og designet eksperimenter for å prøve å reprodusere denne potensielle tilbakevendingen under kontrollerte forhold. Når Mnemiopsis leidyi ble utsatt for sult og fysisk skade, viste den en ekstraordinær evne til å skifte fra sin lobeform tilbake til et cydippid larvestadium.

–Det var rett og slett fascinerende å være vitne til hvordan de langsomt gikk tilbake til en typisk cydippidlarve, som om de gikk tilbake i tid, forteller Soto-Angel. I løpet av flere uker endret de ikke bare morfologiske trekk, men de hadde også en helt annen spiseatferd, som er typisk for en cydippidlarve, sier han.

En eldgammel modell for å studere livssyklusutvikling

Studien utvider den kjente utviklingsfleksibiliteten hos ribbemaneter og posisjonerer Mnemiopsis leidyi som en verdifull modell for fremtidig forskning innen utviklingsbiologi og aldring. Siden ribbemanetene er blant de tidligste dyreartene, tyder funnene på at omvendt utvikling kan representere et eldgammelt trekk i dyreriket.
–Dette er en veldig spennende tid for oss, sier Burkhardt. Dette fascinerende funnet vil åpne døren for mange viktige oppdagelser. Det blir interessant å avdekke den molekylære mekanismen som driver den omvendte utviklingen, og hva som skjer med dyrets nervenett under denne prosessen, avslutter han.

-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Avdeling for naturhistorie ved Universitetet i Bergen har internasjonalt anerkjente vitenskapelige samlinger av mer enn to millioner eksemplarer av dyr, sopp, planter og mineraler, i tillegg til levende samlinger i Universitetshagen. Ved instituttet ledes Manet-teamet av førsteamanuensis Aino Hosia. Deres pågående arbeid omfatter studier av integrativ taksonomi og systematikk, livssykluser, faunistikk og biogeografi, artsinteraksjoner og eDNA for gelatinøse dyreplankton.

Michael Sars-senteret ved Universitetet i Bergen er et internasjonalt forskningsmiljø som bruker avansert teknologi for å studere den unike molekylære og cellulære biologien til marine organismer i et miljø i endring. Som en av de første EMBL-partnerne er Michael Sars-senteret forankret i det akademiske miljøet i Bergen og fungerer som en nasjonal strategisk ressurs for norsk marin biovitenskap. Senteret har som mål å etablere, styrke og utnytte lokale, nasjonale og internasjonale nettverk gjennom spesifikke aktiviteter, inkludert forskningssamarbeid, felles opplæring og vitenskapelig utveksling.