Den varme sommeren i Nord-Norge tok hardt på breene - rekordunderskudd på Langfjordjøkelen
30.10.2024 08:00:00 CET | Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) | Pressemelding
Sommersesongen 2024 var svært varm i Nord-Norge. I Vest-Finnmark viser bremålingene det største underskuddet som er målt på Langfjordjøkelen siden målingene startet i 1989. I gjennomsnitt har tykkelsen på breen minket over 4 meter siden i fjor.

Den varme sommeren
- Satellittbilder viste at mye av vinterens snø var smeltet bort fra Langfjordjøkelen allerede i midten av juli. I begynnelsen av august var det knapt noe snø igjen. Det hjalp heller ikke at vinteren var preget av mindre snø enn normalt på breen, med kun 80 % av normalperioden, sier Liss Andreassen, breforsker i NVE.
Langfjordjøkelen er en liten platåbre i Vest-Finnmark, og en av de nordligste breene i Norge. Måling av massebalanse på den østlige brearmen startet i 1989 og har vært gjort hvert år (med unntak av 1994 og 1995). Langfjordjøkelen er en av 10 breer i Norge hvor NVE gjør årlige målinger av massebalanse, altså om breen øker eller minker i volum. Siden 1998 har det også vært målt frontposisjon årlig.
Den varme sommeren førte til stor avsmelting på breene.
- Breen blir særlig sårbar når snøen har smeltet bort, fordi videre smelting går direkte på breisen. Da blir breen tynnere. I år var smeltingen rekordstor, breisen smeltet hele 4 meter. Aldri før har det vært målt et så stort underskudd på Langfjordjøkelen, sier Andreassen.
Gjennomsnittet for perioden 1989-2023 har vært 1 meter.
Smeltet tilbake 800 meter siden 1998
Istykkelsen på Langfjordjøkelen ble målt i 2008. Den gjennomsnittlige tykkelsen av delen NVE måler på var da 67 meter. NVEs målinger fra gjentatte kartlegginger viser at hele platåbreen har minket betydelig siden 2008. Årets underskudd har gjort at det gjeldende området har minket nesten 10 prosent bare i år.
Selv om smeltingen på Langfjordjøkelen var rekordstor i år, føyer den seg inn i en lang rekke av år med underskudd. Årets frontmåling viser at brefronten har smeltet tilbake 33 meter fra i fjor. Siden 2018 har breen smeltet tilbake over 200 meter, og siden målingene startet i 1998 mer enn 800 meter. At brefronten smelter tilbake er en konsekvens av mange år med underskudd på breen.
Resultatene fra målinger på øvrige breer i Norge kommer senere i år når alle breer er målt og beregnet. De foreløpige resultatene viser at også mange andre breer i Norge har minket, men ikke i samme omfang som Langfjordjøkelen.
Kontakter
Liss AndreassenBreforsker
Tel:95 28 24 01lma@nve.noBjarne KjøllmoenSenioringeniør
Tel:41859053bkj@nve.noBilder


Lenker
Noregs vassdrags- og energidirektorat (NVE) har ansvar for å forvalte Noregs vatn- og energiressursar. NVE varetek også dei statlege forvaltningsoppgåvene innan skredførebygging. NVE skal sikre ei heilskapleg og miljøvennleg forvaltning av vassdraga, fremje ei effektiv kraftomsetning, kostnadseffektive energisystem og hjelpe til ein effektiv energibruk.
Følg pressemeldinger fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)
NVE lanserer digital løsning for småkraftaktører24.3.2026 09:15:00 CET | Pressemelding
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) lanserer Min side for småkraftaktører. Dette innebærer en digital løsning for å sende inn søknader og meldinger til NVE via Altinn. Min side gir også tiltakshaver en samlet oversikt over egne konsesjonene, status på saksbehandlingen av saker de har sendt inn.
NVE har oppdatert veilederen til energimerkeforskriften for bygninger24.3.2026 07:00:00 CET | Pressemelding
I dag må de fleste bygninger som skal selges eller leies ut være energimerket. Nå har Norges vassdrags- og energidirektorat publisert en ny veileder til energimerkeforskriften for bygninger. Veilederen skal gjøre det enklere for eiere og aktører å forstå og etterleve regelverket.
NVE: batterier får en viktigere rolle i kraftsektoren23.3.2026 09:45:42 CET | Pressemelding
Framover forventer Norges vassdrags- og energidirektorat at batterier vil få en stadig viktigere rolle i energisystemet – særlig i kraftsektoren. NVE legger derfor fram et nytt arbeid som presenterer status og ulike virkemåter for batterier i energi- og kraftsystemet. Samtidig lanseres en ny søknadsveileder for de som skal søke om tillatelse til å bygge batterianlegg.
Opprusting og utvidelse av kraftverk i Tydal krever ikke ny konsesjon12.3.2026 15:09:43 CET | Pressemelding
Statkraft Energi ønsker å rehabilitere utløpstunnelen til kraftverkene Nea og Tya for å sikre videre drift. De planlegger samtidig å skifte ut eldre generatorer og oppgradere turbiner. Dette vil øke kraftproduksjonen noe. Det vil også bidra med økt effekt, som er viktig for å sikre at det er nok energi når forbruket er på det høyeste. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har konkludert med at planene ikke er konsesjonspliktige.
NVE gjev Statnett løyve til å oppgradere Ørsta transformatorstasjon12.3.2026 13:55:26 CET | Pressemelding
Statnett SF får konsesjon til oppgradering av Ørsta transformatorstasjon i Møre og Romsdal. NVE gjev òg løyve til å etablere ei kai i Sæbø, for transport av den nye transformatoren.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom