Nå skal luftkvaliteten i EU bli bedre – det kan spare 118 000 liv i året
I 2020 døde 150 000 mennesker i EU for tidlig på grunn av dårlig luftkvalitet. Nye regler skal sørge for bedre folkehelse og langt færre dødsfall.

Dårlig luftkvalitet kan føre til astma, hjerte- og karproblemer og lungekreft. I EU er luftforurensning den ledende grunnen til kroniske sykdommer, hjerneslag, kreft og diabetes, ifølge Europakommisjonen.
Les mer: Det europeiske råd gir endelig godkjenning for strengere luftkvalitetsregler.
I 2021 kom Verdens helseorganisasjon (WHO) med nye retningslinjer for luftkvalitet. EU-kommisjonen startet dermed arbeidet med nye regler for grenseverdier av luftforurensning.
For å vite hva disse grenseverdiene skulle være, måtte EU-kommisjonen vite hvordan luftkvaliteten er nå, og hvordan den kommer til å bli. Dermed ble et svært detaljert modellverktøy som er utviklet av Meteorologisk institutt (MET) brukt.
– Verktøyet kan modellere store områder, som Europa, på et veldig detaljert nivå. Det har ikke blitt gjort før, sier Bruce Rolstad Denby, forsker ved Meteorologisk institutt.
Svaret modellene ga, ble grunnlaget for de nye reglene som nå skal gjelde i hele EU.
Kan se fremtidig luftforurensning
På hjemmekontor under koronapandemien samlet Bruce Denby inn data i samarbeid med andre kolleger ved MET og i Østerrike, for å modellere luftforurensning i hele Europa.
– Vi kan se områder helt ned til 25 meter enkelte steder. Det betyr at vi kan se forurensningen nesten helt ned på gatenivå, sier Denby.
Modellen viser luftforurensningen i dag og scenarioer for luftforurensning i fremtiden.
For å kontrollere om modellen gir riktig svar, er resultatene sammenlignet med observasjoner fra over 2700 målestasjoner i Europa.
Kartet viste at om EU skal overholde de nye retningslinjene til WHO i fremtiden, må det bli strengere grenseverdier for flere forurensende stoffer, og spesielt PM2,5.
PM2,5 er svevestøv av partikler som er mindre enn 2,5 µm. Dette svevestøvet er hovedårsaken til dårlig luftkvalitet og dårlig helse fordi partiklene er så små at de når dypt ned i lungene.
Slik så nivåene av PM2,5 ut i 2020
I 2030 har EU-kommisjonen bestemt at grenseverdiene ikke skal overstige 10 𝜇g/m3. Beige, brun og rød farge på kartet nedenfor viser områdene som lå over denne grensen i 2020.
Alt på kartet som ikke er blått, hadde mer luftforurensning enn WHO anbefaler.
Se vedlagt kart.
2030 uten nye regler for luftkvalitet
Forskerne forventer at luftkvaliteten vil bedre seg i fremtiden selv om det ikke blir satt inn strengere grenseverdier. Dette skyldes flere tiltak som allerede har blitt satt i gang i Europa, blant annet overgangen fra fossilbiler til elbiler.
– Selv om det hadde blitt bedre også uten nye regler, ville det ikke blitt bra nok, sier Denby.
Se vedlagt kart.
2030 med de nye reglene for luftkvalitet
Flere land i EU må nå innføre nye tiltak for å overholde det nye regelverket og grenseverdiene innen 2030.
I 2020 døde 150 000 mennesker for tidlig på grunn av dårlig luftkvalitet. I 2030, med de nye tiltakene, kan antall døde synke til 32 000 årlige dødsfall. Tiltakene kan altså spare 118 000 menneskeliv i året.
Da vil høyere nivåer av PM2,5 være redusert betraktelig. Kun noen få steder (vist i beige eller brun på kartet) vil sannsynligvis overstige grenseverdien på 10 𝜇g/m3.
Se vedlagt kart.
Tallene er hentet fra konsekvensutredningsrapporten til EU-kommisjonen og tar for seg dødsfall som følge av både NO2 og PM2.5.
Nøkkelord
Kontakter
Bruce Rolstad DenbyForsker, Meteorologisk institutt
Tel:90978618brucerd@met.noKommunikasjonsavdelingenMeteorologisk institutt
Tel:48 06 58 85kommunikasjon@met.noBilder




Følg pressemeldinger fra Meteorologisk institutt
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Meteorologisk institutt på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Meteorologisk institutt
Klimaendringer preget Europa i 202415.4.2025 04:00:00 CEST | Pressemelding
Europa varmes opp raskere enn noe annet kontinent, og konsekvensene av klimaendringene var tydelige i 2024. Isbreene i Skandinavia og Svalbard smeltet rekordmye og havet var rekordvarmt. Stadig mindre av Europa opplever nå temperaturer under frysepunktet.
Mars var mer enn to grader varmere enn normalt1.4.2025 15:26:20 CEST | Pressemelding
Årets mars ble den 5. varmeste og 6. våteste vi har registrert. I Innlandet var det ekstremt vått, mens i sørøst har det vært tørt. I Nord-Norge har vi registrert det våteste halvåret noensinne.
Vil framtidens nordmenn være født med rulleski på beina?17.3.2025 12:56:23 CET | Pressemelding
Årets skisesong har vært skuffende for mange, med lite snø og dårlige forhold. – Dessverre er dette bare en del av en nedadgående trend. Uansett hvor store utslippskutt vi gjør, vil skisesongen gjennomgå store endringer i hele Norge, sier klimaforsker.
Februar satte nær 100 varmerekoder3.3.2025 15:51:00 CET | Pressemelding
Årets februar er et godt eksempel på at klimaendringene preger været, spesielt i nord: – For 50 år siden var en så mild februar på Svalbard nesten utenkelig. I 2025 er ikke det rekord engang, sier klimaforsker
Giftig cocktail fra skip slippes rett ut i norske havområder19.2.2025 09:06:55 CET | Pressemelding
Eksosvasking fører til så høye nivåer av farlige stoffer at det skader livet i havet, viser ny modell fra MET. Forskningen har bidratt til at både Finland, Sverige og Danmark nylig har forbudt denne teknologien. I Norge er det fortsatt fritt fram.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom