Nå skal luftkvaliteten i EU bli bedre – det kan spare 118 000 liv i året
24.10.2024 11:16:39 CEST | Meteorologisk institutt | Pressemelding
I 2020 døde 150 000 mennesker i EU for tidlig på grunn av dårlig luftkvalitet. Nye regler skal sørge for bedre folkehelse og langt færre dødsfall.

Dårlig luftkvalitet kan føre til astma, hjerte- og karproblemer og lungekreft. I EU er luftforurensning den ledende grunnen til kroniske sykdommer, hjerneslag, kreft og diabetes, ifølge Europakommisjonen.
Les mer: Det europeiske råd gir endelig godkjenning for strengere luftkvalitetsregler.
I 2021 kom Verdens helseorganisasjon (WHO) med nye retningslinjer for luftkvalitet. EU-kommisjonen startet dermed arbeidet med nye regler for grenseverdier av luftforurensning.
For å vite hva disse grenseverdiene skulle være, måtte EU-kommisjonen vite hvordan luftkvaliteten er nå, og hvordan den kommer til å bli. Dermed ble et svært detaljert modellverktøy som er utviklet av Meteorologisk institutt (MET) brukt.
– Verktøyet kan modellere store områder, som Europa, på et veldig detaljert nivå. Det har ikke blitt gjort før, sier Bruce Rolstad Denby, forsker ved Meteorologisk institutt.
Svaret modellene ga, ble grunnlaget for de nye reglene som nå skal gjelde i hele EU.
Kan se fremtidig luftforurensning
På hjemmekontor under koronapandemien samlet Bruce Denby inn data i samarbeid med andre kolleger ved MET og i Østerrike, for å modellere luftforurensning i hele Europa.
– Vi kan se områder helt ned til 25 meter enkelte steder. Det betyr at vi kan se forurensningen nesten helt ned på gatenivå, sier Denby.
Modellen viser luftforurensningen i dag og scenarioer for luftforurensning i fremtiden.
For å kontrollere om modellen gir riktig svar, er resultatene sammenlignet med observasjoner fra over 2700 målestasjoner i Europa.
Kartet viste at om EU skal overholde de nye retningslinjene til WHO i fremtiden, må det bli strengere grenseverdier for flere forurensende stoffer, og spesielt PM2,5.
PM2,5 er svevestøv av partikler som er mindre enn 2,5 µm. Dette svevestøvet er hovedårsaken til dårlig luftkvalitet og dårlig helse fordi partiklene er så små at de når dypt ned i lungene.
Slik så nivåene av PM2,5 ut i 2020
I 2030 har EU-kommisjonen bestemt at grenseverdiene ikke skal overstige 10 𝜇g/m3. Beige, brun og rød farge på kartet nedenfor viser områdene som lå over denne grensen i 2020.
Alt på kartet som ikke er blått, hadde mer luftforurensning enn WHO anbefaler.
Se vedlagt kart.
2030 uten nye regler for luftkvalitet
Forskerne forventer at luftkvaliteten vil bedre seg i fremtiden selv om det ikke blir satt inn strengere grenseverdier. Dette skyldes flere tiltak som allerede har blitt satt i gang i Europa, blant annet overgangen fra fossilbiler til elbiler.
– Selv om det hadde blitt bedre også uten nye regler, ville det ikke blitt bra nok, sier Denby.
Se vedlagt kart.
2030 med de nye reglene for luftkvalitet
Flere land i EU må nå innføre nye tiltak for å overholde det nye regelverket og grenseverdiene innen 2030.
I 2020 døde 150 000 mennesker for tidlig på grunn av dårlig luftkvalitet. I 2030, med de nye tiltakene, kan antall døde synke til 32 000 årlige dødsfall. Tiltakene kan altså spare 118 000 menneskeliv i året.
Da vil høyere nivåer av PM2,5 være redusert betraktelig. Kun noen få steder (vist i beige eller brun på kartet) vil sannsynligvis overstige grenseverdien på 10 𝜇g/m3.
Se vedlagt kart.
Tallene er hentet fra konsekvensutredningsrapporten til EU-kommisjonen og tar for seg dødsfall som følge av både NO2 og PM2.5.
Nøkkelord
Kontakter
Bruce Rolstad DenbyForsker, Meteorologisk institutt
Tel:90978618brucerd@met.noKommunikasjonsavdelingenMeteorologisk institutt
Tel:48 06 58 85kommunikasjon@met.noBilder




Følg pressemeldinger fra Meteorologisk institutt
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Meteorologisk institutt på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Meteorologisk institutt
Sommeren i Norge: – Så normal at den nesten er unormal2.9.2026 14:14:12 CEST | Pressemelding
Temperaturen i sommer endte like over det som er normalt for dagens klima. Sesongen skiller seg dermed ut fra slik det har vært de siste årene i Norge – og fra sommeren i store deler av Europa.
Øyvind Breivik blir direktør for Havdivisjonen ved MET7.8.2026 09:03:26 CEST | Pressemelding
Øyvind Breivik har takka ja til stillinga som direktør for Havdivisjonen ved Meteorologisk institutt. Han kjem frå stillinga som avdelingsleiar for oseanografi og maritim meteorologi ved instituttet.
Store kontrastar prega juli3.8.2026 15:08:29 CEST | Pressemelding
Juli baud på store kontrastar. Medan nedbøren viste store regionale skilnader med både uvanleg tørre og uvanleg våte område, fekk delar av Sør-Noreg ei hetebølgje midt i månaden. Samstundes var store delar av Europa prega av langvarig varme, tørke og skogbrannar.
Beredskap ved farlig vær: råd til arrangører31.7.2026 10:40:47 CEST | Pressemelding
Når Meteorologisk institutt sender ut farevarsler om farlig vær, er målet å gi samfunnet et godt beslutningsgrunnlag. Farevarslene beskriver været som er ventet, hvor det vil ramme, og hvilke konsekvenser det kan få. Beslutningen om å avlyse, utsette eller gjennomføre et arrangement ligger hos arrangøren.
Varmen gjer tørken i Europa langt meir alvorleg24.7.2026 11:04:31 CEST | Pressemelding
Ekstrem varme er no den viktigaste årsaka til dei alvorlege tørkeperiodane Europa opplever. Menneskeskapte klimaendringar gjer at jorda tørkar raskare ut, sjølv i område der nedbøren ikkje har blitt vesentleg mindre, seier ny studie.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom