Riksrevisor: Sterk kritikk mot Helseplattformen

– Her er det mye som har gått galt. Hvorfor har ikke Helse Midt-Norge hatt bedre styring og hvorfor har ikke Helse- og omsorgsdepartementet stilt flere kritiske spørsmål underveis? Vi mener planleggingen og innføringen av Helseplattformen i Midt-Norge er sterkt kritikkverdig, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

Alvorlig

Dette er Riksrevisjonens mest alvorlige kritikk. Vi bruker den sjelden, kun når vi finner alvorlige svakheter, feil og mangler som kan få svært store konsekvenser for enkeltmennesker eller samfunnet.

– Det som skulle effektivisere arbeidshverdagen til leger og sykepleiere, har blitt en tidstyv. Helseplattformen er lite brukervennlig og ineffektiv, og feil ved løsningen har truet pasientsikkerheten. I tillegg har innføringen blitt dyrere, og kostnadene fremover er usikre. Det sier seg selv at dette er alvorlig, sier Schjøtt-Pedersen.

• Les undersøkelsen her
• Resultat av spørreundersøkelse blant leger på St. Olavs hospital
• Resultat av spørreundersøkelse blant sykepleiere på St. Olavs hospital

Problemer

Helseplattformen er et nytt felles system for pasientjournaler og en samhandlingsløsning for kommuner, sykehus, fastleger og avtalespesialister i Midt-Norge.

Bakgrunnen for undersøkelsen er de alvorlige problemene som oppsto etter at Trondheim kommune og St. Olavs hospital tok systemet i bruk i 2022. Riksrevisjonen har sammen med kommunerevisjonen i Trondheim undersøkt hva problemene skyldes.

Mangelfullt grunnlag

En viktig årsak er at grunnlaget for valg av konsept var mangelfullt. I juni 2015 vedtok styret i Helse Midt-Norge å anskaffe et nytt journalsystem som skulle være felles for helsetjenestene i regionen.

Helse Midt-Norge valgte å gå for ett, felles regionalt system. Undersøkelsen viser at

• konseptvalget ikke ble kvalitetssikret eksternt
• de samfunnsøkonomiske konsekvensene av å ha et eget regionalt system, ikke ble vurdert
• det var kjent at risikoen var svært høy, men det skulle løses med god planlegging og styring

– At Helse Midt-Norge hadde et så svakt beslutningsgrunnlag da de bestemte seg for å gå for et stort, kostbart, og samfunnsmessig viktig prosjekt, er noe av det mest påfallende. Også Helse- og omsorgsdepartementet burde gjort en langt grundigere vurdering, særlig ettersom den høye risikoen var godt kjent og kostnadene høye. Da er god kvalitetssikring ekstra viktig, sier Schjøtt-Pedersen.

Svak styring

En annen viktig årsak til problemene er svak styring. Selv om det var godt kjent at risikoen var svært høy, har ikke Helse Midt-Norge gjort nok for å håndtere risikoen.

Et talende eksempel kommer fram i undersøkelsen fra Trondheim kommunerevisjon. Kort tid etter at Trondheim kommune tok i bruk Helseplattformen, oppsto problemer med å sende meldinger i systemet og det ble avdekket dårlig brukskvalitet. Kommunen meldte inn feilene til Helseplattformen AS, men der ble de liggende. Problemene ble ikke tatt videre og løst. Dermed arvet St. Olavs hospital kjente problemer da de tok i bruk systemet. Helse Midt-Norge visste at det var risiko for dårlig brukskvalitet.

– Når de ansvarlige vet at risikoen for feil og mangler er høy, og vi snakker om et område som handler om enkeltmenneskers liv og helse, er god styring særlig viktig, understreker Schjøtt-Pedersen.

Mange aktører har vært involvert i utviklingen av Helseplattformen. Beslutningene har ikke vært godt nok koordinert. Dette har bidratt til å gjøre Helseplattformen vanskelig å bruke og dyrt å utvikle og drifte.

Dyrere enn forutsatt

Forberedelser, utvikling og innføring av Helseplattformen på sykehus, i kommuner og hos fastleger er så langt anslått til å koste 6,7 milliarder kroner, og kostnadene fremover er usikre. Det kan få konsekvenser for andre helsetjenester.

– Ekstrakostnadene må sykehusene dekke gjennom sine ordinære budsjetter. De er naturlig nok bekymret for om dette får konsekvenser for deres behandlingstilbud og investeringer, sier Schjøtt-Pedersen.  

De fremtidige kostnadene avhenger også av hvor mange aktører som velger å ta i bruk Helseplattformen.

– Nå ser vi at både fastleger og kommuner i Trøndelag er skeptiske til systemet. Hvis Helseplattformen skal være til nytte for samfunnet, er det helt avgjørende at systemet blir enklere å bruke for de ansatte. Vi anbefaler også at departementet, Helse Midt-Norge og kommunene legger til rette for størst mulig oppslutning om Helseplattformen fra kommuner, fastleger og avtalespesialister for å få god informasjonsflyt om pasientene, sier Schjøtt-Pedersen.

Forbedrende tiltak

Undersøkelsen er gjennomført mens Helseplattformen er under utvikling, og det er satt i gang flere tiltak, blant annet for å forbedre løsningen og styringen av arbeidet.

Helse Møre og Romsdal innførte Helseplattformen 24. april i år og har hatt færre problemer den første tiden enn St. Olavs hospital hadde.

Men det er fortsatt store utfordringer med Helseplattformen, og for tidlig å vurdere den samlede effekten tiltakene vil ha på pasientsikkerheten og effektiv drift, og om de er tilstrekkelige.