Kartverket gir seg ikkje, gjentar Nyvember-suksessen

– Vi tar Språkrådet sine resultat til oss og køyrer på – tradisjonen tru – med «Nyvember» i 2024. Satsinga der gjer at vi jobbar ekstra med nynorsk som skriftspråk. Da bruker vi aktivt nynorsk i alle kanalane våre, seier kommunikasjonsdirektør Synne Storvik.

Språkrådet opplyser at Kartverket nesten oppfyller kravet om veksling i skriftspråk på nett, og at 25 av 43 (53 prosent) av sjølvbeteningsløysingar hos etaten finst på både nynorsk og bokmål. Storvik påpeiker at Kartverket har eit løpande arbeid med å få alle sjølvbeteningsløysingar tilgjengelege på begge skriftspråk.

– Vi jobbar stadig for at skjemaløysingane våre er tilgjengelege på både bokmål og nynorsk. Når nye skjema og løysingar blir lanserte, legg vi vekt på å bruke begge delar slik at brukarar over heile landet kan nytte tenestene våre på sitt eige skriftspråk.

Oppnår krava om veksling i sosiale medium

På sosiale medium har Kartverket med god margin klart å nå målet om veksling, med ein nynorskbruk på 32 prosent i 2023. Til samanlikning låg Kartverket i 2022 på mellom 18 og 29 prosent (tidlegare vurderte ein sosiale medium enkeltvis).

Språklova §13 seier at offentlege verksemder over tid skal bruke minst 25 prosent av både nynorsk og bokmål.

– Samtidig lover teamet vårt på sosiale medium å halde fram med innsatsen om å bruke begge skriftspråk i innhaldet, seier digital redaktør Åsgeir Størdal i Kartverket, og gir ros til medarbeidarane:

– Vi er eit lite lag om jobbar med sosiale medium, men vi hugsar å legge vekt på mangfaldig språkbruk i innhaldet vi lagar. I det daglege held vi løpande oversikt over kva målformer som blir brukt, og prøver så godt vi kan å bruke begge jamt og trutt.

Nyvember står for dør

Når november startar, har Kartverket for tradisjon å legge ekstra vekt på nynorsk. Då får dei rundt 800 tilsette ei ekstra utfordring, og jobbar for at alt av tekst som blir produsert, både internt og eksternt, skal skrivast på nynorsk.

For nynorskbrukarene i Kartverket er det kanskje ikkje så mykje nytt, men for dei som elles bruker bokmål er dette ei utfordring dei tar på strak arm.

– Det er nok litt uvant for bokmålsbrukarane, men det er godt engasjement rundt tradisjonen. Sjølv om det kanskje blir litt språkleg krøll for nokre, er det berre bra for dei fleste å bruke eit skriftspråk mange nok ikkje har brukt sidan skuledagane, seier Størdal.