Luftfartshindre kan være dødsfeller

– Som eier er det kanskje ikke så naturlig å tenke på at høye objekter kan være til hinder for luftfarten. For et redningshelikopter eller annen lavtflyvende lufttrafikk, kan en ledning som allerede er vanskelig å se, være en dødsfelle om vi ikke har oversikt over at den er der, sier flyplassinspektør Harald Bortheim i Luftfartstilsynet.

Han er en av dem som ber om at eiere av luftfartshindre registrerer dette inn, slik at alle kan ferdes trygt i lufta. 

Gjelder alle menneskeskapte objekter over en viss høyde

Når minuttene teller og helikopterpilotene skal fly i lavere høyde er det viktig at de kjenner til alle luftfartshindre, som gjør det mulig å navigere trygt. Den 1. januar 2024 ble regelverket oppdatert og alle objekter over 15 meter (30 meter i tettbebygde strøk) og alle luftspenn (ledninger, vaier, osv.) som har signal eller strøm, uavhengig av høyde, skal meldes inn til Nasjonalt register over luftfartshindre (NRL).

– Kartverket har ansvar for å forvalte registeret på vegne av myndighetene. Vi oppfordrer alle som eier menneskeskapte høye objekter som anleggskraner, høyspentledninger, telefonmaster, kirkespir og stolper om å melde dette inn, sier prosjektleder Lars Fredrik Gyland i Kartverket.

Ikke klar over hvilket ansvar de har

Strengere krav til nøyaktighet gjør at alle objekter som allerede er registrert før 1. januar 2024 også må oppdateres innen 1. juli i år. Mange aktører, kommuner og nettselskaper har ikke fått med seg denne fristen og det begynner å haste med å få oppdatert allerede innrapporterte data.

– Vår erfaring er at mange kommuner og nettselskaper ikke er klar over hvilket ansvar som hviler på deres skuldre, og med disse regelendringene er det snakk om store mengder data de må levere før 1. juli. Derfor er det viktig for oss å informere godt, slik at alle som omfattes av regelverket vet hvilke krav som stilles til dem, sier Gyland.

Inviterer til fagseminar

Kartverket og Luftfartstilsynet inviterer bransjen og eiere av luftfartshindre til et felles fagseminar 16. april på Gardermoen. Måle er å gi innsyn og innblikk i hvilket ansvar de har, og hva forskriften om rapportering, registrering og merking av luftfartshinder innebærer. De inviterte er blant annet nettselskaper, kommuner og kraft- og telebransjen.

Luftfartstilsynet peker på at et slikt arrangement kan bidra til å gi de berørte bransjene mer oversikt over hvilket ansvar de faktisk har for å melde inn luftfartshindre. 

Det er mulig å følge fagseminaret den 16. april direkte.

Kan skille mellom liv og død

Gyland i Kartverket trekker fram at sentrale fagfolk fra både luftfarten og kraft- og energisektoren vil være til stede for å kunne belyse viktigheten av å ha et oppdatert og nøyaktig register nasjonalt.

– Under seminaret er vi så heldige at Politiets helikoptertjeneste tar turen for å snakke om hvilke behov de har, og hvordan et luftfartshinder kan skille mellom liv og død. Dessuten vil de som sitter og jobber med registeret på daglig basis snakke om hvordan kommuner og strømselskaper på best mulig måte kan få sin data inn i registeret innen fristen 1. juli, sier Lars Fredrik Gyland. Han oppfordrer alle etterslengere til å ta kontakt dersom de har glemt å melde seg på fagseminaret på Gardermoen.

Påmelding for presse skjer på e-post til info@kartverket.no.

Regelverket oppsummert:

• Luftfartshinder: Alle menneskeskapte objekter over 15 meter (30 meter i spesifikke områder) over terreng eller vann, signalførende og strømførende luftspenn, taubaner, endemaster til luftspenn, og andre lignende strukturer regnes som luftfartshinder.
• Rapporteringsplikt: Eiere av luftfartshinder må rapportere opplysninger om hinderet til Statens kartverk minst 30 dager før etablering, endring, flytting eller fjerning.
• Krav til rapporteringsnøyaktighet: Luftfartshinder skal rapporteres med nøyaktighet innenfor visse grenser, spesifisert i forskriften.