Riksrevisjonen

God kvalitet på statens regnskaper

Del

Riksrevisjonens årlige gjennomgang viser at kvaliteten på statens regnskaper er gjennomgående god. – Det er betryggende, og viktig for folks tillit til offentlig pengebruk, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

Illustrasjonsbilde satt sammen av to foto: Foto 1: To motorsyklister på vei over en bro. Foto 2: Norske pengesedler.
Riksrevisjonen har revidert hele statsregnskapet for 2023, som er på totalt 3 093 milliarder kroner. Vi har også revidert 235 årsregnskap. Foto: Andrei Armiagov /Scandinavian Stockphoto og Norges Bank

I den årlige revisjonen følger Riksrevisjonen pengene fra statsbudsjett til statsregnskap. Vi har revidert hele statsregnskapet, som er på totalt 3 093 milliarder kroner. Vi har også revidert 235 årsregnskap.

7 av 235 årsregnskap for 2023 har fått revisjonsberetning med forbehold. Da er det noen deler av regnskapet som ikke gir et riktig bilde av økonomien i virksomheten.

Riksrevisjonen uttrykker også kritikk i seks saker i den årlige revisjonen, blant annet når det gjelder rammeavtaler i forsvarssektoren.

Les mer om den årlige revisjonen på riksrevisjonen.no

Etterlyser mer aktiv bruk av periodiske regnskap i styringen

Den norske staten budsjetterer og fører sine regnskap etter kontantprinsippet. Et kontantregnskap viser utgifter og inntekter når betalingen skjer, uavhengig av når aktiviteten gjennomføres – og når du har nytte av tiltaket.

Et periodisert regnskap, derimot,  viser påløpte kostnader og opptjente inntekter i den perioden aktiviteten skjer. Periodiserte regnskap gir bedre grunnlag for å måle produktiviteten over tid, og å sammenligne ulike virksomheter.

Alle virksomheter i staten skal innen 2027 ta i bruk periodiserte regnskap etter statlige regnskapsstandarder, SRS. Ved utgangen av 2023, rapporterte 84 av 235 statlige regnskap etter SRS. Det periodiserte regnskapet kommer i tillegg til regnskapet basert på kontantprinsippet.

– Innføring av de nye standardene for periodiserte regnskap vil gi svært nyttig styringsinformasjon både for virksomhetene og i departementenes styring. Vi mener derfor at de bør tas i bruk som et supplement snarest mulig. Informasjonen periodiseringen gir, bør bli brukt aktivt for å øke produktiviteten og å gjøre de riktige investeringene, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

I Riksrevisjonens møter med virksomhetene og i innsikten vi har om dialogen mellom dem og departementene, ser vi at informasjonen fra de periodiserte regnskapene i liten grad blir brukt. Det gjelder også i virksomheter som har rapportert etter SRS over flere år.

Når informasjonen i periodiserte regnskap blir lite brukt, går staten glipp av viktig informasjon. Informasjon om hva offentlige tjenester faktisk koster og fremtidige økonomiske forpliktelser, kan bidra både til bedre og mindre ressursbruk.

– Perspektivmeldingen viser tydelig behovet vi har for å bruke ressursene våre bedre fremover. Vi har innført periodiserte regnskaper. De gir svært nyttig informasjon. Informasjonen kan bidra til bedre og redusert ressursbruk. Det er vi avhengig av for å kunne møte framtidens utfordringer. Men da må vi ta dem i bruk, sier riksrevisor Schjøtt-Pedersen.

Nøkkelord

Kontakter

Om oss

Riksrevisjonen er Stortingets største og eldste kontrollorgan. Gjennom revisjon av regnskap og undersøkelser sjekker vi hvordan regjeringen og statsforvaltningen gjør jobben sin.

Følg pressemeldinger fra Riksrevisjonen

Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Riksrevisjonen på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste pressemeldinger fra Riksrevisjonen

I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom
HiddenA line styled icon from Orion Icon Library.Eye