God kvalitet på statens regnskaper

I den årlige revisjonen følger Riksrevisjonen pengene fra statsbudsjett til statsregnskap. Vi har revidert hele statsregnskapet, som er på totalt 3 093 milliarder kroner. Vi har også revidert 235 årsregnskap.

7 av 235 årsregnskap for 2023 har fått revisjonsberetning med forbehold. Da er det noen deler av regnskapet som ikke gir et riktig bilde av økonomien i virksomheten.

Riksrevisjonen uttrykker også kritikk i seks saker i den årlige revisjonen, blant annet når det gjelder rammeavtaler i forsvarssektoren.

Les mer om den årlige revisjonen på riksrevisjonen.no

Etterlyser mer aktiv bruk av periodiske regnskap i styringen

Den norske staten budsjetterer og fører sine regnskap etter kontantprinsippet. Et kontantregnskap viser utgifter og inntekter når betalingen skjer, uavhengig av når aktiviteten gjennomføres – og når du har nytte av tiltaket.

Et periodisert regnskap, derimot,  viser påløpte kostnader og opptjente inntekter i den perioden aktiviteten skjer. Periodiserte regnskap gir bedre grunnlag for å måle produktiviteten over tid, og å sammenligne ulike virksomheter.

Alle virksomheter i staten skal innen 2027 ta i bruk periodiserte regnskap etter statlige regnskapsstandarder, SRS. Ved utgangen av 2023, rapporterte 84 av 235 statlige regnskap etter SRS. Det periodiserte regnskapet kommer i tillegg til regnskapet basert på kontantprinsippet.

– Innføring av de nye standardene for periodiserte regnskap vil gi svært nyttig styringsinformasjon både for virksomhetene og i departementenes styring. Vi mener derfor at de bør tas i bruk som et supplement snarest mulig. Informasjonen periodiseringen gir, bør bli brukt aktivt for å øke produktiviteten og å gjøre de riktige investeringene, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

I Riksrevisjonens møter med virksomhetene og i innsikten vi har om dialogen mellom dem og departementene, ser vi at informasjonen fra de periodiserte regnskapene i liten grad blir brukt. Det gjelder også i virksomheter som har rapportert etter SRS over flere år.

Når informasjonen i periodiserte regnskap blir lite brukt, går staten glipp av viktig informasjon. Informasjon om hva offentlige tjenester faktisk koster og fremtidige økonomiske forpliktelser, kan bidra både til bedre og mindre ressursbruk.

– Perspektivmeldingen viser tydelig behovet vi har for å bruke ressursene våre bedre fremover. Vi har innført periodiserte regnskaper. De gir svært nyttig informasjon. Informasjonen kan bidra til bedre og redusert ressursbruk. Det er vi avhengig av for å kunne møte framtidens utfordringer. Men da må vi ta dem i bruk, sier riksrevisor Schjøtt-Pedersen.