Støre-regjeringens siste statsbudsjett – Tapte muligheter for klimaløft i skogen

- Lovnadene buklander i dette budsjettforslaget. Her mister Støre-regjeringen sin siste mulighet til å sette fart og retning for så vel skogens rolle i klimapolitikken som i grønn omstilling av økonomien, sier Arne Rørå, administrerende direktør i NORSKOG. 

De fine ordene er der fremdeles, men målt i reelle kroner er bevilgningen til verdiskapings- og klimatiltak redusert.

Når bevilgningen til frivillig vern i tillegg mer enn halveres, er dette et vesentlig svakere budsjett enn hva man kunne forvente, mener NORSKOG.

Stillstand for skogbrukstiltak

Bevilgningen over Landbruks- og matdepartementets budsjett til verdiskapingstiltak i skogbruket (skogsveger og skogskaier) og til klimatiltak i skog er så godt som uendret fra i fjor. Bevilgningene over jordbruksavtalen til bl.a. skogkultur, skogbruksplanlegging og kompetansetiltak er kun økt med 5 mill. kroner til 275 millioner kroner for 2025.  

Med de kraftige prisøkningene vi nå ser både for infrastrukturtiltak og klimatiltak i skogen betyr uendrede budsjettrammer i realiteten en redusert aktivitet. Disse budsjettpostene har stått stille i flere år, og dette er svært skuffende fra en Regjering som har pekt ut skog- og trenæringene som ett av satsingsområdene i sin strategi for et grønt industriløft.

- God transportinfrastruktur er en forutsetning for å styrke skog- og trenæringenes konkurransekraft og øke sektorens bidrag til det grønne skiftet i norsk økonomi. For å utløse skogens potensiale for økt verdiskaping i distriktene er skogsvegene en nøkkelfaktor. Lukket hogst er også fremhevet som et av tiltakene til Regjeringen i den nylig framlagte Naturmeldingen. Økt satsing på lukket hogst forutsetter tilsvarende satsing på vegbygging, påpeker Rørå.

Klimaløftet som uteble

Det er også skuffende at bevilgningen til klimatiltak i skog holdes uendret. Mens regjeringen skal bruke 2,1 milliarder kroner på industriell CO₂-fangst gjennom Langskipsatsingen, er det ikke i budsjettene satt av mer penger til å øke CO₂-opptaket i skogen – som er en enklere og langt billigere måte å fange CO₂ på.

- Denne Regjeringen signaliserte klare ambisjoner om å bruke skogen aktivt som et verktøy i klimaarbeidet i sin politiske plattform. Dette er det siste budsjettet i denne regjeringsperioden, og vi hadde forventet at Regjeringen nå hadde levert på sin ambisjon. Også for disse tiltakene ser vi kraftige prisøkninger, som bevilgningen ikke tar høyde for. Dermed blir resultatet i realiteten redusert aktivitet, understreker Rørå.

Budsjettet inneholder heller ingen virkemidler for å stimulere til planting av skog på nye areal eller gjengroingsarealer.  

- Slik planting har et betydelig potensial for å øke karbonopptaket i skog. En tilskuddsordning for dette er allerede utprøvd - med gode resultater. Allikevel er det ingen midler til disse tiltakene i budsjettet. Det er uforståelig at ikke Regjeringen griper en slik lavthengende frukt, sier Rørå.

Skogvern: Må sikre stabilitet og kapasitet

Bevilgningen til skogvern for 2025 er satt til 356,2 mill. kroner i budsjettframlegget.  Dette er en reduksjon på 444,2 mill. kroner fra 2024.

NORSKOG mener at det er svært skuffende at Regjeringen nok en gang legger inn et stort kutt i bevilgningene til skogvern. Erfaringen over flere år er at disse årlige kuttforslagene brukes strategisk i regjeringens budsjettforhandlinger med opposisjonspartiene. Dette skaper en usikkerhet og uforutsigbarhet i vernearbeidet som ikke er bra. Skogvernbevilgningen er for viktig til å brukes i et slikt politisk spill.

De årlige bevilgningene til vern bør ligge stabilt på én milliard kroner. Kun slik kan vi sikre den reelle og solide progresjonen i vernearbeidet som vi oppfatter bred enighet om.

Fra Miljødirektoratet er det flyttet 5,5 mill. kroner for å øke kapasiteten til statsforvalterne, særlig på områdene skogvern og naturrestaurering. I tillegg er 2,5 mill. kroner flyttet fra verneposten til samme formål.

Det er bra at statsforvalterens kapasitet for å gjennomføre skogvernprosessene økes. NORSKOGs erfaring er at dette er en flaskehals i fremdriften av frivillig vern av skog. Den samlede økningen som foreslås er imidlertid alt for liten, når beløpet skal fordeles på alle fylkene og også skal gå til naturrestaurering.

 - Bevilgningene til erstatninger og bevilgningene til kapasitet i forvaltningen må ses i sammenheng, Påplussinger til skogvern må følges opp med påplussinger også til statsforvalteren, avslutter Rørå.