Statsbudsjett 2025: Mer digitalisering av vår felles nasjonale hukommelse

– Vi er veldig glade for å kunne øke digitaliseringstakten og gjøre mer av vår felles nasjonale hukommelse lettere tilgjengelig, sier riksarkivar Inga Bolstad. 

Gevinstene av å satse på digitalisering av arkiv, er mange. Forvaltningen, innbyggere, forskere, forfattere, journalister, kunnskapsformidlere og næringsvirksomheter får langt enklere tilgang til dokumentasjon og kunnskap i arkivene når de er tilgjengelige digitalt.   

Det gir en mer effektiv saksbehandling i offentlig forvaltning, samt økt deling av informasjon mellom offentlige virksomheter. Digitaliseringen gir også bedre sikring og vedlikehold av arkivmaterialet, og reduserer slitasje på originaldokumenter. Arkivdata kan også benyttes til å utvikle KI-modeller basert på norsk kultur, språk og historie.   

– Enkel tilgang til samfunnets viktigste arkiver bidrar til åpenhet, etterrettelighet og deling, og dette er avgjørende for et velfungerende demokrati. Vi ser frem til å sikre god og stedsuavhengig tilgang til større deler av kultur- og forvaltningshistorien. At vi også får på plass Digitalarkivet som en velfungerende fellesløsning, er nødvendig for å lykkes med dette, sier Bolstad.  

Av de 25,8 milliarder kronene regjeringen foreslår til Kultur- og likestillingsdepartementet, er 11,3 milliarder foreslått til kulturformål.  515,6 millioner skal gå til arkivformål, en økning på 5,6 prosent (kap. 329). Tall i parentes er saldert budsjett 2024: 

• Post 01 – driftsutgifter: 482,3 millioner (452,3 millioner) 

• Post 21 - spesielle driftsutgifter: 5,6 millioner (5,3 millioner) 

• Post 45 - større utstyrsanskaffelser og vedlikehold :16,9 millioner (19,5 millioner) 

• Post 78 – arkivtiltak: 10,6 millioner (10,2 millioner). 9,2 millioner til Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek og 1,4 til stiftelsen Asta. 

Helse- og omsorgsdepartementet bevilger 85 millioner kroner til Norsk helsearkiv i Arkivverket:  

• Post 01 – driftsutgifter: 75,6 millioner. (70,9 millioner). Inkluderer en økning på 3 millioner for ivaretagelse av pasientjournaler fra opphørte virksomheter.  

• Post 21 - spesielle utgifter: 9,4 millioner (9,5 millioner).  Dette inkluderer 3 millioner for spesielle oppdrag (særoppdrag) og 6,4 millioner til investeringer  

– Ved Norsk helsearkiv har vi nå et helhetlig ansvar for å ta vare på pasientjournaler fra opphørte virksomheter, og vi får stadig flere innsynsforespørsler knyttet til disse arkivene. Bevilgningen er helt avgjørende for at vi skal kunne påta oss dette oppdraget og ivareta pasientenes rettigheter på en god måte, sier Bolstad.  

Forslaget til statsbudsjett for 2025 legger videre opp til at Norsk helsearkiv skal fortsette digitaliseringen av pasientarkiver fra spesialisthelsetjenesten i like stort omfang som tidligere, og gjøre helsedata tilgjengelig for forskere og pårørende.