UiT Norges arktiske universitet

Uansvarlig jojo-politikk

Del

Regjeringen bryter avtalen i Stortinget og stanser i realiteten nødvendig klimaovervåking i nord. – Absurd, sier UiT-rektor Dag Rune Olsen.

Observasjonssystemet COAT avdekker og dokumenterer klimaendringene og klimaendringenes effekter i Arktis. Her fra Boazoaivi i Nesseby i Finnmark.
Observasjonssystemet COAT avdekker og dokumenterer klimaendringene og klimaendringenes effekter i Arktis. Her fra Boazoaivi i Nesseby i Finnmark. Foto: Nigel Yoccoz / UiT

Regjeringen kutter finansieringen av COAT, systemet som overvåker og varsler klimaendringene i nord. Det skjer bare en uke etter at Arbeiderpartiet programfestet at de vil videreutvikle og forsterke kompetansemiljøet og infrastrukturen, og utvikle COAT til et arktisk kunnskapssenter for klimaendringer.

– Situasjonen er absurd. Mens den arktiske tundraen smelter, avvikler Norge viktig klimaovervåking, sier rektor Dag Rune Olsen.

Bryter med Stortinget

I årets statsbudsjett har COAT 20 millioner å drifte for. Midlene kom på plass etter budsjettforhandlingene mellom regjeringspartiene og SV. I tråd med denne avtalen har Stortinget også bedt regjeringen sørge for å videreføre infrastrukturen ved COAT.

Systemet består blant annet av værstasjoner, kameraer, mikrofoner og en rekke andre sensorer som overvåker klima- og natur i Øst-Finnmark og på Spitsbergen. Dette gir rask dokumentasjon og gode prognoser om klimaendringene og klimaendringenes effekter i nordområdene.

– Kuttet i statsbudsjettet er i strid med avtalen som regjeringspartiene har med SV – og et brudd på Stortingets klare beskjed. Slik jojo-politikk er uansvarlig for en nasjon som må tilpasse seg raske endringer i klimaet, samtidig som totalberedskapen i nord er viktigere enn noen gang. Etter at COAT fikk midler på statsbudsjettet, har UiT og partnerinstitusjonene i COAT sikret medarbeidere og lagt planer for hvordan Norge og det internasjonale samfunnet kan bruke fagmiljøet og systemet for å håndtere klimaendringene gjennom beredskap og tilpasninger. Disse planene kan ikke stå ved lag, sier Olsen.

Krevende situasjon

UiT får en bevilgning på 4,155 milliarder kroner i statsbudsjettet for 2025. Justert for lønns- og prisvekst er dette 1,5 prosent mindre enn universitet har i årets statsbudsjett.

– Dette er ny og krevende situasjon, men den er ikke overraskende. Vi skal fortsatt sørge for at UiTs utdanninger, forskningsmiljø og samarbeid med næringslivet er motoren for kunnskapsdrevet utvikling i Nord-Norge. Det krever tøffe prioriteringer, og den jobben er vi allerede i gang med, sier rektor Dag Rune Olsen.

Satser lite på fleksible, desentraliserte tilbud

Rektoren er skuffet over at regjeringen ikke satser mer på flercampusinstitusjoner som tilbyr fleksible, desentraliserte utdanninger utenfor de store byene.

– Tildelingen på 20 millioner som UiT får til dette formålet, er langt unna kostnadene vi har med å være til stede på 11 steder i en hel landsdel og møte nye behov i nordnorsk nærings- og samfunnsliv. Regjeringen er opptatt av arbeidsplasser og befolkning i nord, også av hensyn til sikkerhet og beredskap. Da hadde vi forventet å få mer økonomisk drahjelp når vi lager tilbud for flere enn den unge heltidsstudenten med få forpliktelser og som kan flytte til et større sted, sier Olsen.

Ingen støtte til bærekraftsprosjekt

Samarbeidet mellom UiT og smelteverket på Finnfjord i Senja må fortsatt vente på penger fra regjeringen før et innovasjonssenter for fangst og bruk av karbon kan bli en realitet.

UiT har i mange år samarbeidet med smelteverket i et pilotprosjekt der alger tar opp karbondioksid og nitrogenoksid fra fabrikkrøyken. Algene renser altså røyken mens de vokser til å bli en sunn, kortreist og bærekraftig marin råvare i fiskefôr.

Erfaringene fra dette samarbeidet er blitt til planene om et innovasjonssenter som skal forske mer på bærekraftig fôr. I det planlagte senteret skal forskere og næringslivet jobbe sammen med å fange, lagre og utnytte CO2 også til andre produkt.

– Bærekraftig fôr er av samfunnsoppdragene regjeringen har gitt norske forsknings- og innovasjonsmiljøer i langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. Jeg er derfor skuffet over at regjeringen ikke ser at UiT og det lokale næringslivet kan levere på dette samfunnsoppdraget, i et innovasjonsprosjekt som er sirkulærøkonomi i praksis, sier Dag Rune Olsen.

Ble hørt om IKT-plasser

UiT er derimot glade for at regjeringen har lyttet og vil finansiere 10 studieplasser i IKT i Nord-Norge. I fjor fordelte regjeringen 100 nye studieplasser innenfor IKT mellom universitet og høgskoler fra Trondheim og sørover, til protester nordfra.

– Forslaget gjør det mulig for UiT å fortsette samarbeidet med næringslivet om IKT-utdanninger i Nordland, sier Olsen.

Berget helseundersøkelse og pilotutdanning

Fra før er det klart at regjeringen foreslår 12,5 millioner kroner til den åttende runden av Tromsøundersøkelsen, Tromsø8. Fra denne befolkningsundersøkelsen henter politikere kunnskap for å planlegge effektive tiltak for folkehelsa, fastlegen henter forskningsbaserte råd som gir oss flere, gode leveår, og data herfra brukes i hundrevis av forskningsprosjekter.

UiT fryktet lenge at pengemangel kunne skrinlegge planene om Tromsø8, men kunne senke skuldrene da Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre talte på Tromsøundersøkelsens 50-årsfest.

– Selv om Tromsø8 ikke er fullfinansiert med dette beløpet, tør vi starte som planlagt i mars neste år. I denne saken har stortingsrepresentantene fra Troms jobbet godt. Resultatet er at Norge får et oppdatert kunnskapsgrunnlag for effektive folkehelsetiltak, sier Dag Rune Olsen.

Allerede i mai fikk UiTs pilotutdanning på Bardufoss 7,5 millioner kroner mer for resten av 2024. Regjeringen foreslår å styrke finansieringen av denne utdanningen med 15 millioner kroner årlig fra 2025.

– Flyselskapene som trafikkerer i nord, puster nok lettet ut i dag. De trenger piloter som er trent for å fly i arktisk vær og klima. Det vet vi er viktig for blant annet luftambulansen i Nord-Norge, sier Olsen.

Omtaler nytt museum

En annen god nyhet for Nord-Norge er at regjeringen igjen omtaler Norges arktiske universitetsmuseum i statsbudsjettet. UiT og Statsbygg har gjort jobben de skulle med å nedskalere museet, går det fram i Kunnskapsdepartementets budsjettforslag. I januar konkluderte Statsbygg i en konseptvalgutredning at det nye museet bør ligge i Tromsø sentrum, på tomta som allerede er regulert og blir kjøpt for formålet. Rektoren er tilfreds med å se at regjeringen også nevner de siste tilbakemeldingene fra UiT, etter at konseptvalgutredning er evaluert.

– Dette tar vi som et veldig godt signal om at ballen ruller nå. Vi regner med at regjeringen snart avklarer at den står fast ved beslutningen om at museet skal ligge på den planlagte tomta i Tromsø sentrum, sier rektor Dag Rune Olsen.

Nøkkelord

Kontakter

Bilder

Observasjonssystemet COAT avdekker og dokumenterer klimaendringene og klimaendringenes effekter i Arktis. Her fra Boazoaivi i Nesseby i Finnmark.
Observasjonssystemet COAT avdekker og dokumenterer klimaendringene og klimaendringenes effekter i Arktis. Her fra Boazoaivi i Nesseby i Finnmark.
Foto: Nigel Yoccoz / UiT
Last ned bilde

UiT Norges arktiske universitet

UiT Norges arktiske universitet er et breddeuniversitet med elleve studiesteder over hele Nord-Norge. Vi har 4000 ansatte og 17 000 studenter. Vår visjon er å skape et nasjonalt og internasjonalt kraftsenter for kompetanse, vekst og nyskaping i nordområdene.

Følg pressemeldinger fra UiT Norges arktiske universitet

Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra UiT Norges arktiske universitet på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste pressemeldinger fra UiT Norges arktiske universitet

I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom
HiddenA line styled icon from Orion Icon Library.Eye