Ny forskning: Et betydelig løft i karbonfangst og -lagring er avgjørende for å nå 2 °C klimamålet
– Den gode nyheten er at hvis CCS kan vokse like raskt som andre lavkarbonteknologier har gjort, vil 2 °C-målet være innen rekkevidde. Den dårlige nyheten er at 1,5 °C sannsynligvis fortsatt vil være utenfor rekkevidde, sier forsker ved Universitetet i Bergen, Jessica Jewell.
En stor utbredelse av karbonfangst og -lagring er nødvendig for å oppfylle Parisavtalen, men en ny studie fra Universitetet i Bergen og Chalmers tekniska högskola i Sverige viser at uten store anstrengelser vil ikke teknologien utbre seg raskt nok til å møte 2 °C-målet, og selv med store anstrengelser er det usannsynlig at den vil utbres raskt nok til å nå 1,5 °C-målet.
Tanken bak karbonfangst- og lagringsteknologi (CCS) er å fange karbondioksid og deretter lagre det dypt under jorden. Noen anvendelser av CCS, som bioenergi med CCS (BECCS) og direkte luftfangst og lagring (DACCS), fører faktisk til negative utslipp, ved å «reversere» utslipp fra forbrenning av fossile brensler. CCS-teknologier spiller en viktig rolle i mange klimaavbøtende strategier, inkludert netto-nullmål. Imidlertid er dagens bruk forsvinnende liten.
– CCS er en viktig teknologi for å oppnå negative utslipp og også helt essensiell for å redusere karbonutslipp fra noen av de mest karbonintensive industriene. Men våre resultater viser at en stor innsats er nødvendig for å redusere gapet mellom dagens demonstrasjonsprosjekter og den omfattende utplasseringen som er nødvendig for å bekjempe klimaendringene, sier Jessica Jewell, førsteamanuensis ved Chalmers tekniska högskola i Sverige og adjunkt professor ved Senter for klima og energiomstilling ved Universitetet i Bergen.
I studien ‘Feasible deployment of carbon capture and storage and the requirements of climate targets’, gjorde man en grundig analyse av tidligere og fremtidig vekst av karbonfangst- og lagringsteknologi for å forutsi om dette kommer til å utbres raskt nok for å nå målene i Parisavtalen.
– Analysen vår viser at det er usannsynlig at vi vil fange og lagre mer enn 600 Gt i løpet av det 21. århundre. Dette står i kontrast med mange av IPCCs planer for å redusere klimaendringer, som i noen tilfeller krever at over 1000 gigatonn CO2 fanges og lagres innen slutten av århundret, sier Tsimafei Kazlou, doktorgradssstipendiat ved Universitetet i Bergen, Norge, og førsteforfatter av studien.
Han forteller at det også er viktig å forstå når teknologien kan begynne å fungere i stor skala.
– Jo senere vi begynner å bruke CCS, jo mindre sannsynlig er det at vi klarer å holde temperaturøkningen på 1,5 °C eller 2 °C. Derfor fokuserer mye av vår forskning på hvor raskt CCS kan utvides, sier han.
Trenger å «ta av»
Studien fremhever behovet for å utvide antallet prosjekter rundt karbonfangst- og lagringsteknologi og redusere feilrater for å sikre at teknologien «tar av» i dette tiåret. I dag drives utviklingen av CCS av politikk som EUs Net-Zero Industry Act og Inflation Reduction Act i USA. Hvis alle dagens planer realiseres, vil faktisk CCS-kapasiteten være åtte ganger det den er i dag innen 2030.
– Selv om det er ambisiøse planer for CCS, er det stor tvil om hvorvidt disse er gjennomførbare. For omtrent 15 år siden, mislyktes planlagte prosjekter i nesten 90 prosent av tilfellene. Hvis de historiske feilratene fortsetter, vil kapasiteten i 2030 være maksimalt dobbelt så stor som i dag, noe som vil være utilstrekkelig for å nå klimamålene, sier Tsimafei Kazlou.
En lovende teknologi
Selv om CCS «tar av» innen 2030, vil ikke utfordringene stoppe. I det kommende tiåret må denne teknologien vokse like raskt som vindkraft gjorde på begynnelsen av 2000-tallet for å holde tritt med karbondioksidreduksjonene som kreves for å begrense den globale temperaturøkningen til 2 °C innen 2100. Deretter, fra 2040-tallet, må CCS matche toppveksten som kjernekraft opplevde på 1970- og 1980-tallet.
– Den gode nyheten er at hvis CCS kan vokse like raskt som andre lavkarbonteknologier har gjort, vil 2 °C-målet være innen rekkevidde. Den dårlige nyheten er at 1,5 °C sannsynligvis fortsatt vil være utenfor rekkevidde, sier Jessica Jewell.
Forskerne understreker behovet for sterk politisk støtte for CCS kombinert med en rask utbredelse av andre avkarboniseringsteknologier for klimamålene.
Mer om forskningen:
Artikkelen, ‘Feasible deployment of carbon capture and storage and the requirements of climate targets’, er publisert i Nature Climate Change.
Climate mitigation pathways brukt gjennom studien er fra IPCCs åpen kildekode-data.
Artikkelen er skrevet av Tsimafei Kazlou ved Universitetet i Bergen i Norge, Jessica Jewell ved Chalmers tekniska högskola i Sverige og Aleh Cherp ved Central European University.
Mer om Parisavtalen:
Parisavtalen er en juridisk bindende internasjonal traktat om klimaendringer. Den ble vedtatt av 196 parter på FNs klimakonferanse (COP21) i Paris, Frankrike, 12. desember 2015 og trådte i kraft 4. november 2016. Dens overordnede mål er å holde “økningen i den globale gjennomsnittstemperaturen til godt under 2 °C over førindustrielt nivå” og å forfølge innsatsen “for å begrense temperaturøkningen til 1,5 °C over førindustrielt nivå.”
Kontakter
Tsimafei Kazlou, doktorgradstipendiat, Senter for klima- og energitransformasjoner, Universitetet i Bergen, Norge, Tsimafei.kazlou@uib.no
Jessica Jewell, førsteamanuensis, Institutt for rom, jord og miljø, Chalmers tekniska högskola, Sverige, jewell@chalmers.se +46 31 772 61 06
Bilder
Lenker
Følg pressemeldinger fra Universitetet i Bergen (UiB)
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Universitetet i Bergen (UiB) på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Universitetet i Bergen (UiB)
Nordisk forskerteam mottar 155 millioner for å utforske middelalderens bokkultur5.11.2024 12:00:00 CET | Pressemelding
Åslaug Ommundsen ved Universitetet i Bergen og tre nordiske forskningspartnere er tildelt det europeiske prestisjestipendet ERC Synergy Grant for å kartlegge hvordan bøker og intellektuelle nettverk formet Nord-Europa mellom 1000 og 1500 e.Kr.
Brennbar debatt om Vestens forfall4.11.2024 14:06:46 CET | Pressemelding
Er Vesten i forfall? Hva betyr det i så fall for demokratiet og for global stabilitet? Disse spørsmålene diskuteres under Holbergdebatten 15. desember.
SFI MediaFutures inviterer til Annual Meeting 2024, 14.-15. november i Bergen1.11.2024 15:01:02 CET | Presseinvitasjon
Bergen, Norge: – MediaFutures Annual Meeting finner sted den 14.-15. november på Scandic Ørnen i Bergen. Møtet fungerer som en plattform for diskusjoner om vitenskapelige funn og bransjeinnsikt innenfor feltet ansvarlig medieteknologi. I år handler det om tillit og brukervennlighet for generativ AI. Etter fjorårets suksess forventes det at Annual Meeting 2024 igjen vil samle norske og internasjonale forskere og bransjeaktører for engasjerende diskusjoner om ulike temaer. Bli med på inspirerende keynote-foredrag, demonstrasjoner av prototyper, presentasjoner fra våre forskere og industripartnere, samt noen overraskelser. Vi er glade for å kunngjøre de to første keynote-foredragsholderne: Vanessa Murdock, Senior Applied Science Manager i Amazon, og Alex Jaimes, Chief Scientist og Senior Vice President for AI i Dataminr. Vi kan også avsløre at vi får besøk av Kayleen Devlin (BBC Verify) og Sanja Šćepanović (Nokia Bell Labs, Cambridge). MediaFutures er et senter for forskningsbasert innova
Ung igjen: Studie viser at ribbemaneter kan eldes baklengs30.10.2024 11:15:34 CET | Pressemelding
Ny forskning fra Universitetet i Bergen avslører en enestående evne til omvendt utvikling hos en ribbemanet. Funnene tyder på at livssyklusplastisitet hos dyr kan være mer vanlig enn tidligere antatt.
Over 1000 elever skal delta i nasjonal forskningskonkurranse8.10.2024 09:00:00 CEST | Pressemelding
(Bergen, 8. oktober 2024) Av et rekordhøyt antall søkere har 20 videregående skoler nå blitt valg ut til å delta i årets Holbergprisen i skolen.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom