Jordbruksavtale: Et viktig inntektsløft

Dette er første jordbruksoppgjør etter at Stortinget behandlet meldingen om økt selvforsyning og plan for opptrapping av inntektsmulighetene i jordbruket. Avtalen svarer ut denne bestillingen, og tar et viktig steg mot tetting av inntektsgapet.

Jordbruket har fremforhandlet en forhandlingsgevinst på 395 millioner kroner. Avtalen er viktig for at norske bønder fortsatt skal ha motivasjon til å produsere mat - våge tro på en fremtid - og ha trygghet for en økonomi som betaler regningene og gir mulighet til å leve som folk flest. - Bare slik kan vi bidra til produksjon av mat for økt selvforsyning og et jordbruk over hele landet, sier Gimming. – Derfor er vi glad for at regjeringen har forstått alvoret i situasjonen, og bidrar til at bondens inntektsnivå nærmer seg andre grupper i dette oppgjøret.

60 000 kr. pr. årsverk i tetting av gap er mindre enn jordbrukets krav. - Selv om gapet fortsatt ikke er tettet, er det et skritt i riktig retning, sier Gimming.

Økt norsk matproduksjon – viktig for beredskapen

Et nytt pristilskudd for melk er på plass og innføres allerede fra 1. juli, i tillegg til økt melkepris for å bedre produksjonsøkonomien. - Vi har tatt et viktig steg, og har fått på plass en nødvendig bedring av melkebondens økonomi. Vi må ha med alle videre om vi mener alvor med et livskraftig jordbruk over hele landet, sier Gimming.

Inntektsnivået for sau og ammeku er fortsatt for lavt, selv om vi har løfta nivået gjennom disse forhandlingene. De store gras- og beiteressursene vi har i Norge må brukes til matproduksjon – også for å sikre norsk selvforsyning, sier Gimming.

Avtalen viderefører satsingen på grøntproduksjon.

-Vi vil levere på oppdraget om økt selvforsyning. Avtalen tar noen viktige steg for å øke produksjon av matkorn, grøntproduksjon og for at enda mer av fôret til husdyra skal dyrkes i Norge, sier Gimming.

Redusere bondens risiko

Norske bønder tar en betydelig risiko for å produsere mat i hele landet. Tørke, flom eller sykdomsutbrudd rammer bonden hardt, også økonomisk. - Denne avtalen sørger for bedre ordninger når dyra rammes av sykdom eller når det inntreffer annen produksjonssvikt på gården. Det er viktig å forebygge der vi kan, og et viktig grep i avtalen er en betydelig økning i midler til drenering, sier Gimming.

I avtalen er velferdsordningene styrket med 50 mill. kroner, og satser og tak er økt. - Norges Bondelag har også lenge jobbet for flere risikoreduserende tiltak for bonden. Vi har i forbindelse med dette oppgjøret fått gjennomslag for målrettede endringer i skattesystemet for å jevne ut inntektene over år, og for å styrke de sosiale rettighetene til bonden, avslutter Gimming.

Fakta og tall i avtalen

Rammen for avtalen er på 3015 mill. kr. og gir en tetting av det beregnede normerte inntektsgapet på 60.000 kr. pr. famileårsverk. Den økonomiske ramma innebærer 2217 mill. kr. i økte tilskudd i 2025 og 627. kr i økte målpriser fra 1. juli 2024.

Effekten på forbrukerprisene av økte målpriser og forventet prisvekst på varer det ikke settes målpris på i jordbruksforhandlingene, er beregnet og utgjør om lag 400 kr. pr husstand.