Store digitaliseringsambisjoner: Må følges opp med investeringer og midler

- NITO støtter regjeringens ambisjoner om digitalisering, men de må følges opp med reelle investeringer for at vi skal kunne konkurrere med andre land, påpeker Markussen. 

Han mener at Norge vil sakke akterut om vi ikke handler nå, og peker på at flere land har kommet lenger enn Norge: 

• Finland investerer tungt i digital inkludering og KI, og har klare støtteordninger for både små og store bedrifter. 

• Danmark har omfattende programmer for å sikre at alle innbyggere får mulighet til å ta i bruk digitale løsninger, med midler til opplæring og støtte for sårbare grupper. 

• Irland har etablert garantifond for KI og legger til rette for at teknologiutviklingen skjer på egne premisser, uten avhengighet av utenlandske teknologigiganter.

- Hvordan skal Norge lykkes med å klatre til topps, når flere sammenlignbare land satser langt mer enn oss, spør Markussen. Han har forventninger til at statsbudsjettet inneholder konkrete og tilstrekkelige investeringer til å oppfylle ambisjonen om å bli verdens mest digitaliserte land.  

- Uten konkrete tiltak og tilstrekkelige midler i statsbudsjettet vil digitaliseringsambisjonene kun forbli en fjern drøm, sier Markussen. Han peker på fire konkrete tiltak som må oppfylles for at Norge skal lykkes: 

• Økte investeringer i kunstig intelligens (KI) 

NITO forventer en betydelig økning i midler til forskning og utvikling av KI. Norge må etablere et statlig garantifond for KI-prosjekter, på linje med det Irland allerede har etablert, som kan utløse privat kapital og sikre at norsk næringsliv tar en lederposisjon. NITO har foreslått dette tidligere, og vi mener det er helt nødvendig for å sikre at norske aktører får tilgang til risikokapital og kan konkurrere på like vilkår med internasjonale giganter. Uten dette vil vi fortsatt være avhengige av teknologi fra utlandet, noe som truer både nasjonal sikkerhet og økonomisk konkurranseevne. 

• Massiv styrking av IKT-kompetanse og utdanning 

Statsbudsjettet må inneholde en økning i antall studieplasser innen KI og IKT. Vi trenger minst 1700 nye IKT-studieplasser fra 2024 for å møte det enorme kompetansebehovet vi ser i arbeidslivet. Regjeringen bør også øremerke midler til videreutdanning og opplæring for dem som allerede er i arbeidslivet, slik at vi kan fylle kompetansegapet og samtidig gjøre oss i stand til å gjennomføre grønn og digital omstilling. 

• Digital inkludering – ingen skal stå igjen på perrongen 

Vi vet at over 20 prosent av befolkningen i dag er digitalt sårbare og har problemer med å bruke digitale tjenester. Dette er en stor barriere for en vellykket digitalisering. Regjeringen må derfor øke finansieringen av opplæringsprogrammer rettet mot sårbare grupper, slik at alle kan delta i det digitale samfunnet. Vi forventer konkrete tiltak og bevilgninger for å sikre at ingen faller utenfor. 

• Helhetlig IKT-sikkerhet 

For å sikre robustheten i samfunnskritisk infrastruktur trenger vi en nasjonal satsing på IKT-sikkerhet. Det holder ikke med fragmenterte regelverk og sektorvis ansvar. Statsbudsjettet må avsette midler til en samordnet IKT-sikkerhetsstrategi som inkluderer private og offentlige aktører. Dette er nødvendig for å sikre at digitaliseringen skjer trygt og at tilliten til digitale løsninger opprettholdes.