Aldri før har vi målt tropevarme på høsten
Norges første tropedag i september, ekstrem varme i nord og opptil tre ganger så mye nedbør som normalt enkelte steder i sør – september var ekstraordinær.
September startet ekstremt varmt, men en kald avslutning gjør at vi ender 1,4 grader over normalen. Etter den første uka av måneden lå september 4 grader over normalen. September 2024 ble den 7. varmeste septembermåneden i en måleserie som går tilbake til 1901.
– Dette er i tråd med det vi kan forvente mer av i fremtiden. Været har blitt mer ekstremt på grunn av klimaendringene. Vi kan nyte de varme dagene, men med en bismak, sier klimaforsker Hans Olav Hygen.
Første registrerte tropedag
Det ble satt fem nye fylkesvarmerkorder og over 100 stasjonsrekorder for høyeste temperatur. I tillegg ble det for første gang registrert tropedag i september i Norge.
På værstasjonen Etne i Vestland gikk temperaturen opp til 30,6 grader den 5. september.
I 2000 registrerte vi den første tropedagen i mai i Norge. I 2021 ble det observert tropedag så sent som 28. august.
– Med en global oppvarming og stadig høyere temperaturer i Norge også, er det derfor ikke overraskende at vi nå har fått den første tropedagen i september, sier Jostein Mamen, klimaforsker ved Meteorologisk institutt.
Siden 2000 er sesongen for tropedager i Norge utvidet med tre uker, fra 14. mai til 5. september.
Også i Vardø har det vært unormale tilstander. Målestasjonen Vardø radio satte rekord med 1 grad over den gamle rekorden fra 2013. Stasjonen har målinger tilbake til 1829, og en sammenhengende måleserie siden 1840.
– Når værstasjoner med så lange måleserier setter rekorder med så stor margin, er det eksepsjonelt og et klart uttrykk for klimaendringer, sier Mamen.
Den 10. september registrerte stasjonen i Narvik sentrum tropenatt, som er seneste dato for tropenatt i Nordland. Minimumstemperaturen var 20,3 grader.
Les hele månedsrapporten og se alle rekorder her.
Rekordvarmt siden mai
Fra midten av mai og ut september har det vært rekordvarmt på over 20 målestasjoner med mer enn 30 års drift i Nordland, Troms og Finnmark. Spesielt gjelder dette værstasjonene nær kysten.
Samtidig har det vært unormalt høye overflatetemperaturer i havet utenfor Nord-Norge og videre i Barentshavet.
– Lufta og havet er tett knyttet sammen energimessig. Vanligvis er det slik at lufta varmer opp havet om sommeren, og havet leverer denne energien tilbake til lufta i løpet av vinteren, forklarer Cecilie Mauritzen, klimaforsker ved Meteorologisk institutt.
Det betyr at om sommeren er det atmosfæren som driver havtemperaturen.
– Men når temperaturene er så høye som de har vært i sommer, både i atmosfæren og i havet, så må vi undersøke om det ligger noe mer bak, noen selvforsterkende effekter.
De siste par årene har det vært ekstreme temperaturer i alle verdenshavene, såkalte marine hetebølger. Hva som forårsaker disse, blir nå forsket på av et team på Meteorologisk institutt ledet av Mauritzen.
– Vi tror at marine hetebølger vil forekomme oftere i våre områder på grunn av klimaendringene. Det er viktig å overvåke disse for å forstå konsekvensene, avslutter hun.
Tre ganger så mye nedbør som normalt
Enkelte stasjoner i Innlandet, Buskerud og Telemark fikk opptil tre ganger så mye nedbør som normalt.
27 stasjoner har satt ny rekord for døgnnedbør. De fleste østafjells, men også noen i Trøndelag.
Grimeli i Krødsherad har fått ny rekord for døgnnedbør i september, og måleserien går tilbake til 1895.
– At det kommer mer nedbør som et resultat av klimaendringer er helt sikkert. Når så gamle måleserier setter ny rekord er det nok et uttrykk for dette, sier Hygen.
Les mer om hvordan global oppvarming endrer nedbøren i Norge.
De våteste stasjonene var:
- Gullfjellet (Bergen, Vestland) 317,2 mm (9 prosent mindre nedbør enn normalt)
- Lifjell - Øysteinnatten (Midt-Telemark, Telemark) 304,4 mm (40 prosent mer nedbør enn normalt)
- Kvitfossen i Vågan (Vågan, Nordland) 284,3 mm (3 prosent mer nedbør enn normalt)
De tørreste stasjonene var:
- Skibotn II (Storfjord, Troms) 16,7 mm (61 prosent mindre nedbør enn normalt)
- Alta lufthavn (Alta, Finnmark) 33,0 mm (11 prosent mindre nedbør enn normalt)
- Dividalen II (Målselv, Troms) 37.7 mm (29 prosent mindre nedbør enn normalt)
Høyeste døgnnedbør var 160,3 mm, og ble registrert den 4. på Lifjell - Øysteinnatten (Midt-Telemark, Telemark).
Det ble satt 27 stasjonsrekorder for døgnnedbør, 15 rekorder for høy månedsnedbør og én rekord for lav månedsnedbør. Se rekordtabellen bakerst i rapporten.
Nøkkelord
Kontakter
Hans Olav HygenKlimaforsker og leder for avdeling for klimatjenester ved Meteorologisk institutt
Tel:911 23 958hansoh@met.noJostein MamenKlimaforskerMeteorologisk institutt
Kan nås på telefon kl 8-15.45 på ukedager
Cecilie MauritzenKlimaforsker ved Meteorologisk institutt
Tel:90 91 21 05ceciliem@met.noKlimavakten Meteorologisk instituttKlimaavdelingen Meteorologisk institutt
Tel:48066358klimavakten@met.noKommunikasjonsavdelingenMeteorologisk institutt
Tel:48 06 58 85kommunikasjon@met.noBilder
Dokumenter
Følg pressemeldinger fra Meteorologisk institutt
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Meteorologisk institutt på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Meteorologisk institutt
Nå får du bedre vintervær på Yr3.12.2024 11:19:22 CET | Pressemelding
Vi kan ikke styre været, men vi kan forbedre måten vi varsler det på. I vinter blir det enklere å skille mellom regn, snø og sludd, takket være kunstig intelligens.
November var varm i nord og mild i sør2.12.2024 16:06:19 CET | Pressemelding
November 2024 var varmere enn normalt mange steder, særlig i Nord-Norge. I midten av måneden ble det satt ny fylkesrekord for høyeste temperatur målt i Troms, mens det mot slutten av måneden ligger mer snø enn normalt i samme område.
Flere varmerekorder over tropene enn i Arktis12.11.2024 10:33:56 CET | Pressemelding
Selv om arktiske områder varmes opp raskest i verden, rammes tropiske strøk mest av ekstremværhendelser.
Oktober var 1,7 grad over normalen1.11.2024 15:31:13 CET | Pressemelding
Måneden var varm og våt på fastlandet i Norge. På Svalbard var det betydelig varmere enn normalt og i Arktis står det dårlig til med sjøisen.
Nå skal luftkvaliteten i EU bli bedre – det kan spare 118 000 liv i året24.10.2024 11:16:39 CEST | Pressemelding
I 2020 døde 150 000 mennesker i EU for tidlig på grunn av dårlig luftkvalitet. Nye regler skal sørge for bedre folkehelse og langt færre dødsfall.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom