Dypvannsfisk har helsebringende effekter

Forskere ved Nofima har, i samarbeid med andre europeiske forskningsinstitusjoner i Irland og Spania, gjort nye funn i utforskningen av dypvannsfisk. Studien ble nylig publisert i et anerkjent vitenskapelig tidsskrift.

Dette studiet genererte bioaktive hydrolysater, det vil si proteiner brutt ned til mindre peptider, i dyphavsfisken. Forskerne undersøkte om hydrolysatene kunne ha biologiske effekter ved å teste de på laboratoriet i såkalte "in vitro bioassays". Deretter ble de bioaktive peptidene identifisert ved å bruke avanserte masse-spektrometri metoder.

Studiet har identifisert spesielle proteinfragmenter i mesopelagisk dypvannsfisk som kan ha betennelsesdempende egenskaper. Disse små peptidene kan potensielt brukes til å lage nye medisiner mot smerte og kroniske betennelsestilstander. Stoffene har også potensial for å påvirke blodtrykk og blodsukker på en positiv måte.

Umami-smak

I tillegg har noen av peptidene vist seg å ha en «umami»-smak, som er den femte grunnsmaken og beskrives som «kjøttfull» og «smakfull». For matprodusenter kan stoffer som gir fyldig smak være særlig interessante for å gjøre produkter mer smakfulle. Fra før er det kjent at ulike arter i havet kan gi umami-smak. Et eksempel på dette er tunikater, ofte kalt sekkedyr eller sjøpung.

- Dette er spennende funn som viser at også dypvannsfisk kan være en kilde til sunne bioaktive ingredienser, sier Sissel Albrektsen, seniorforsker ved Nofima og medforfatter av studiet.

Mesopelagisk fisk er også bra i laksefôr

Det er nylig vist at fiskemel og ensilasje produsert fra mesopelagisk dypvannsfisk også gir svært god vekst når de brukes som protein og fettrike ingredienser i fôr til laks. Fiskemel fra laksesild inneholder høye nivå av verdifulle fettsyrer og fosfolipider som også ga positive helseeffekter i laksetarmen.   

I dette studiet fikk smålaks fôr med varierende andeler fiskemel fra kolmule (kontrollfôr), og fôr der kolmulemelet ble erstattet med enten mel eller ensilasje fra mesopelagisk fisk.

– Laksen vokste veldig godt og hadde god appetitt på alle fôr. Det var et veldig bra forsøk der vi måtte stoppe forsøket en uke før planlagt, fordi fisken vokste så fort, sier Sissel Albrektsen, som har ledet prosjektene. Fisk fôret med mesopelagisk mel og ensilasje viste tilsvarende høy vekst som fisk fôret med fiskemel produsert fra kolmule.

Lite utnyttet ressurs

Forskernes nye funn kan være gode nyheter for norsk fiskeindustri. Mesopelagisk dypvannsfisk er en lite utnyttet ressurs, og denne forskningen sier noe om potensialet for å skape nye produkter og markeder. På sikt kan dette gi økt verdiskaping og nye arbeidsplasser langs kysten.

Forskningen er delvis finansiert av prosjekt Meeso i EUs Horisont 2020-program, og delvis av SFI Harvest i Norges forskningsråd, og er et godt eksempel på hvordan marine ressurser kan utnyttes på en bærekraftig måte. Ved å finne nye bruksområder for mesopelagisk dypvannsfisk kan belastningen på tradisjonelle fiskebestander reduseres.

Artene som inngår i forsøkene, er laksesild og lysprikkfisk. Laksesild er en liten sølvblank fisk som blir opptil syv centimeter. Det er flere arter av lysprikkfisk, og de varierer i lengde. Den vanligste arten langs Norskekysten er Nordlig lysprikkfisk som blir opptil 11 centimeter.

Enorme volum

Både laksesild og lysprikkfisk defineres som dypvannsfisk, eller mesopelagiske arter som det ofte benevnes som. Disse holder til på havdyp mellom 200 og 1000 meter. Totalt er det 250 ulike mesopelagiske arter. Volumet av disse artene er usikkert, men estimat ligger mellom 600 og noen tusen millioner tonn – noe som er mye mer enn verdens årlige villfiskfangst.

Selv om resultatene er lovende, er det fortsatt endel utfordringer knyttet til kartlegging av bestander, lokalisering av hvor dypvannsfisken befinner seg, foruten utfordringer med fangst, råstoff håndtering og konservering som må løses for å kunne realisere et kommersielt og bærekraftig mesopelagisk fiskeri.