Regjeringens varslede innsats mot naturtap er langt fra nok

Dagen før regjeringen presenterer sin naturmelding, og litt over en uke før statsbudsjettet legges frem, inviterte statsminister Jonas Gahr Støre NRK med på en skogtur hvor han løftet frem noen av regjeringens tiltak mot naturtap. I intervjuet ble han utfordret på hvor mye natur han mener Norge bør verne. Støre understreket at 30 prosent vernet og bevart natur er et globalt mål, men at Norge ikke har satt et konkret tall for vernet areal.

– Det er verdt å merke seg at regjeringen ikke har satt noe spesifikt måltall for Norge. Det globale målet er å restaurere 30 prosent av naturen innen 2030, og det virker som Regjeringen mener at det globale målet er et godt nok rammeverk for oss. Svaret fra Støre reiser imidlertid et viktig spørsmål. Hvordan skal FN kunne vite om vi er på rett vei hvis alle land følger denne strategien?

Historisk satsing eller utilstrekkelig tiltak?
I intervjuet med NRK beskriver regjeringen tiltakene som nå legges frem som en historisk satsing på naturrestaurering, men hva innebærer egentlig disse tiltakene? Ifølge Fosholt Moe er de et viktig skritt i riktig retning, men langt fra tilstrekkelige.
– Vi står overfor en krise hvor arter dør ut tusen ganger raskere enn normalt. I Norge er én av fem arter truet. Regjeringens forslag er nødvendige, men de må både skaleres opp og akselereres for å for å ha reell innvirkning.

Av de 100 millionene som ble lovet i årets statsbudsjett var:
• 30 millioner kroner satt av til restaurering av natur, for eksempel myr.
• 20 millioner satt av til prosjektet Natursats, som gir kommuner mulighet til å søke om midler til naturtiltak
• 50 millioner satt av til utviklingen av et nytt naturkart – en oversikt over Norges natur og naturinngrep

Selv om 100 millioner kroner kan høres mye ut, er bare 30 millioner av disse midlene øremerket restaurering. I dag handler i aller høyeste grad om å ikke bare lenger stoppe naturtapet – men å aktivt restaurere naturen.
–Du får knapt restaurert en promille av våre ødelagte myrer med et slikt budsjett, sier Fosholt Moe.

Må forholde oss til Naturavtalen
Norge skrev under FNs Naturavtalen i desember i 2022 hvor man i korte trekk ble enige om å verne 30 prosent av all natur på land, hav, innsjøer og elver og restaurere 30 prosent av delvis ødelagt natur. Alt dette innen 2030. I EU sin naturrestaureringslov som ble vedtatt i sommer kreves det at 20 prosent av naturen restaureres innen 2030, noe som er juridisk bindende for EU-landene.

–Skal vi samlet nå det globale målet må også Norge bidra, sier Fosholt Moe. Det er knapt tid igjen til 2030, og tempoet må økes betraktelig hvis vi skal nå målet. For meg er det soleklart at også Norge må forholde seg til 30 prosentmålet i FNs Naturavtale. I Norge fortsetter vi å bygge ned naturen. Hvert eneste minutt bygger vi ned 80 kvadratmeter naturområder, og det har en effekt på naturen. Vi må ha med oss en ambisiøs Naturmelding til COP16 i Cali, Columbia, neste måned for å fortsatt ha kredibilitet som en miljønasjon, mener Fosholt Moe. 

Ombruk av naturressurser
–Da NRK tidligere i år satte natur på dagsorden gikk det virkelig gikk opp for oss her i Norge at naturlig natur og arter er truet av utryddelse på grunn av arealendringer. Områder omreguleres til næringsparker, veier, jernbane hyttefelt, industri og boliger og naturen taper. 
–Som rådgivere for bygg- og anleggsbransjen er vi derfor også en del av problemet, erkjenner Fosholt Moe, men vi har også muligheten til å være en del av løsningen​.

–Ved å rette oppmerksomheten på ombruk av eksisterende naturressurser i stedet for å stadig ta i bruk nye områder, kan vi redusere belastningen på naturen. Det er også viktig å se på hele verdikjeden, hvor byggematerialene kommer fra, og hvordan vi håndterer naturen i prosjektene​.

Behov for målemetoder
For å måle suksessen av naturrestaureringen, påpeker hun at vi trenger gode metoder for å vurdere effekten.
–To viktige verktøy er naturregnskap og prosjektbasert naturmangfoldregnskap. Naturregnskap setter en pengeverdi på naturen, men siden dette er tidkrevende forventes det ikke å være klart før 2026. I mellomtiden har vi prosjektbasert naturregnskap, som setter en verdi på kvaliteten til naturen, ikke i kroner, men for naturmangfold. England har allerede innført lovkrav om at alle byggeprosjekter må være minst 10 prosent naturpositive.

Fosholt Moe forteller at Rambøll, i samarbeid med Asplan Viak og Multiconsult, nylig har startet et prosjekt for Fornybar Norge for å utvikle en standard for prosjektbasert naturregnskap i fornybarnæringen. Dette skal kunne brukes også for andre krevende utbygginger, med første utkast ventet senere i år og testing i 2025. Rambøll arbeider også med en global indeks for å sammenligne prosjekter på tvers av landegrenser.

Og mens vi venter på statsbudsjettet og er det er langt mer effektivt å ta vare på den naturen vi allerede har, i stedet for å forsøke å skape nye grøntområder som erstatning​. Vi må tenke helhetlig og langsiktig dersom vi skal ha noen sjanse til å stoppe og reversere tapet av naturmangfold, avslutter Therese Fosholt Moe.