Maten vi spiser kan inneholde tusenvis av mikroplastbiter

I et nytt forsøk har miljøforsker Alessio Gomiero i North Atlantic Microplastic Centre (NAMC), ledet av NORCE, sammen med kollegaer testet om kjøkkenutstyr av plast kan frigi mikroplast i maten når du tilbereder maten.

Mikroplast er partikler av syntetisk eller halvsyntetisk organisk polymer eller gummi som kan være alt fra en tusendels millimeter og opptil en halv centimeter. Det stammer fra nedbrytning av større plastgjenstander eller direkte utslipp av små plastpartikler.

Fakta om mikroplast
Mikroplast er spredt i naturen, og mengden øker parallelt med økende plastproduksjon og -bruk. Mikroplast påvirker økosystemer over hele verden, fra havdypet til fjerntliggende fjelltopper, og har til og med blitt funnet i menneskelige organer.

Overrasket over mengde

Ved hjelp av et infrarødt mikroskop kunne forskerne oppdage mikroplastpartikler større enn 0,015 mm. Enten du bruker matbeholdere, skjærebrett eller målekopp, visp, panne eller skje som inneholder ny eller gammel plast, vil maten din sannsynligvis bli full av mikroplast. Hvis du bruker dette kjøkkenutstyret daglig, tilsvarer dette å tilsette 2409-4964 mikroplastbiter i kostholdet ditt hvert år. Verstingene er kjøkkenutstyr av gammel plast.

– Plast er i kontakt med maten vår hver dag via skjærebrett og annet kjøkkenutstyr, så det er ikke overraskende at mikroplast ender opp i maten vi spiser. Men mengden overrasket oss, sier Gomiero og legger til:

– Vi vet at mikroplast ofte inneholder skadelige kjemikalier som kan føre til helseproblemer for fisk, fugler og pattedyr. Vi vet også at mennesker blir eksponert for det siden det finnes i avføringen vår. Men vi har ikke kartlagt hvor all mikroplasten kommer fra og hvilke konsekvenser det har å spise det.

Fakta: Hvem står bak studien?
Tre NORCE-forskere har bidratt til studien. Dr. Alessio Gomiero, Adrián Jaén-Gil og Marte Haave (jobber nå i SALT Lofoten). Studien ble ledet av Dr. Matthew Cole ved Plymouth Marine Laboratory (PML), mens Dr. Amy Lusher fra Norsk institutt for vannforskning (NIVA) var medforfatter. Prosjektet ble finansiert gjennom North Atlantic Microplastic Centre (NAMC).

Les hele studien.

Nytt samarbeid

For å finne ut hvilke konsekvenser det har å spise mikroplast, har North Atlantic Microplastic Centre (NAMC) inngått samarbeid med Sykehuset i Innlandet. Her skal lege og professor ved Universitetet i Bergen Tor A. Strand identifisere studier, hvor mikroplast kan måles.

– Det finnes noen få studier som kobler mikroplast og sykdom, men vi har bruk for mange flere for å trekke noen konklusjoner, sier Strand.

Studier fra NORCE har tidligere vist at det finnes mikroplast i dyr. Fire pattedyr, tre fugler og seks fisk fra et plastforurenset kystområde ble undersøkt for plast i organer og spiselige vev.

North Atlantic Microplastic Centre (NAMC), ledet av NORCE, har samlet eksperter på mikroplast fra Norge, Europa og USA for å få helhetlig kunnskap om miljøkonsekvensene av mikroplast og hvordan dette påvirker organismer og mennesker.

Fakta: Slik testet forskerne for mikroplast

‘Maten’ ble tilberedt ved hjelp av enten kjøkkenutstyr som ikke var av plast, nyere kjøkkenutstyr av plast eller eldre kjøkkenutstyr av plast. Det utstyret som ikke var laget av plast, var laget av rustfritt stål og glass, mens utstyret som var laget av plast bestod av skjærebrett, matbeholdere, silikonbelagte kjøkkenredskaper og panner belagt med polytetrafluoreten (PTFE), såkalt slippbelagte panner. Kjøkkenutstyret som ikke var av plast og de nye redskapene av plast, ble kjøpt fra lokale leverandører, mens det eldre kjøkkenutstyret av plast ble hentet fra kjøkkenet.