Anne-Cath Vestlys bøker utfordret samtidens holdninger til kjønn og mangfold

Tekst: Hanne Skogvang Stork / Kilden kjønnsforskning.no

Når Anne-Cath Vestlys karakter Aurora på fem år, ankommer helsestasjonen sammen med sin far og lille lillebror som skal på babykontroll, blir de gjenstand for mange granskende blikk fra de andre mødrene på venteværelset. Hvorfor er det ikke mor som er der? 

Året er 1966, og de fleste norske kvinner har hjemmet som arbeidsplass. Men ikke moren til Aurora. Hun er jurist, og flinkere til å arbeide med hodet enn med hendene, forteller pappa. Da gjør de heller sånn at pappa «prøver å ta doktorgrad» mens han steller i hjemmet. 

Vanlig er det ikke, og det får de også stadig høre fra andre husmødre i oppgangen til blokka de bor i. 

Og akkurat det, at Vestlys karakterer stadig diskuterer og kritiserer hverandre og sitt syn på kjønnsroller, synes Lisa Annika Brandt er ganske interessant. Hun er universitetslektor ved Universitetet i Agder og har bidratt med ett kapittel i en antologi om Anne-Cath Vestly. 

– Den pedagogikken man bør dyrke, bør hjelpe barn til å bryte ut av kjønnsstereotypier, men samtidig ikke legge skjul på verden som den er. 

Det vil si, en verden der mange blir diskriminert på grunnlag av kjønn, etnisitet eller funksjonsevne. Samtlige finner man eksempler på i Vestlys bøker, forteller Brandt.

Gjør kjønnsnøytrale karakterer oss blinde for diskriminering?

I Vestlys univers får jenter kritikk fra «gammeldagse» voksne for å leke med biler. Men disse holdningene møter også motstand fra Vestlys hovedpersoner og de andre voksne karakterene. At det er en uperfekt verden fortellingene finner sted i, gjør at det blir potensiale for både dannelse og dialog i en skolesammenheng og i klasserommet, ifølge Brandt. 

– I mye moderne barnelitteratur er det mange kjønnsnøytrale karakterer, sier Brandt.

Det er en annen tilnærming til å fremme likestilling i litteraturen. Vestly gjør ikke det, hun fremhever og tematiserer kjønn og mangfold i sine bøker, forteller Brandt, som er kritisk til en «farge- eller kjønnsblind» tilnærming i litteraturen.  

For eksempel ved å bruke dyr som verken har tydelige kjønnsuttrykk eller hudfarge, som NRKs Fantorangen, som ifølge rikskringkasteren selv er «kjønnsnøytral». 

– Resultatet er at vi blir blinde for at det faktisk skjer forskjellsbehandling i samfunnet, og det stopper ethvert grunnlag for diskusjon.

En «blind» tilnærming vil si å tenke seg at verken kjønn, kultur, hudfarge betyr noe, vi er alle sammen like, forklarer Brandt: – Det kan kalles for en påtatt «hvit uskyld», og er ikke helt uvanlig i Skandinavia.  Man tenker seg at rasisme er noe som tilhører fortiden, men det gjør det jo ikke. Det viser studie etter studie.

– Når karakterene er kjønnsnøytrale, for eksempel i barnebildebøker, får vi presentert en perfekt verden. Men det gir ikke et reelt bilde av hvordan verden ser ut. Vi kan godt ha disse nøytrale bøkene, men vi har også behov for litteratur som gir et gjenkjennelsesrom for dem som føler seg utenfor.

En kultur-eller kjønnssensitiv tilnærming anlegger et mer nysgjerrig perspektiv for hvordan ulike faktorer påvirker et menneskes liv, argumenterer Brandt. 

Vil ikke løfte fram kjønnsroller for å sprenge dem

Cathrine Bjerknes er førsteamanuensis i barnelitteratur ved OsloMet. Hun mener det ikke er noen motsetning mellom å utfordre kjønnsstereotypier direkte, slik Vestly gjør, og det å bruke dyr som hovedpersoner eller tone ned biologisk kjønn. 

– Jeg tror såkalt nøytrale karakterer åpner for gjenkjennelse på lik linje med bøker som har tydeligere kjønnsrollemønstre. Det er da heldigvis slik at barn uttrykker kjønn på mange ulike måter.

Bjerknes har forsket på barnelitteratur og mangfoldstematikk. Hun mener at det å nedtone stereotypiske kjønnsroller eller biologiske kjønnsforskjeller er mer normkritisk. 

– Jeg tror ikke det nødvendigvis er et poeng å løfte fram kjønnsrollene for å sprenge dem, forteller Bjerknes.

– Ved å tone ned biologiske kjønnsforskjeller i barnelitteraturen, kan man normalisere det å være akkurat den man er uavhengig av trange kjønnsroller.

Bjerknes spør seg om ikke det å dvele ved disse konfrontasjonene i en moderne sammenheng tvert imot kan bidra til å forsterke stereotypier. 

– Jeg tror ikke det blir en fruktbar måte å utfordre kjønnsstereotypier på i dag, selv om det åpenbart var det på Vestlys egen tid. Kanskje man måtte ta den kampen den gangen for å utfordre kjønnsstereotypiene, men jeg kan ikke se hvordan disse beskrivelsene kan bidra til å utvide kjønnsnormer i dagens samfunn. 

Les hele artikkelen i Kildens nyhetsmagasin.