Ozonhullet har oppført seg uvanlig fjerde året på rad

– Gjennom mange år med overvåking har vi fått mye kunnskap om ozonlaget og har estimat på når det vil gjenoppbygges. Likevel trenger vi økt forståelse av koplingen mellom ozonlaget og klimaendringer, og i hvilken grad skogbranner, vulkanutbrudd og andre forhold kan påvirke ozonlaget, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.  

Ozonhullet over Antarktis pleier som regel å utvikle seg fra midten av august, for så å lukkes igjen mot slutten av november. Men i 2023 startet utvidelsen av ozonhullet flere dager tidligere enn forventet, og hullet lukket seg også senere enn normalt.  

Ozonhullet 2023 ble et av de største som noen gang har blitt observert i midten av september, og også et av de lengst varige hullene noen gang har blitt registrert.  

Det viser data fra Copernicus Atmosphere Monitoring Service (CAMS).  

Lenke: Monitoring of the ozone layer 
Copernicus Atmosphere Monitoring Service (CAMS)  

Spesiell utvikling siste fire år 

Siden 2020 har ozonhullet over Antarktis lukket seg senere enn normalt, og hullet har vært stort og vart lenge.  

Når vi sier at ozonhullet "lukkes", mener vi ikke at det er et hull som lukkes bokstavelig talt, men at mengden av gassen ozon over Antarktis overstiger den kritiske grensen på 220 Dobson Units (se faktaboks). Når ozonverdiene er under 220 Dobson Units, kalles det et ozonhull. 

Når ozonhullet finner sted over Antarktis, er UV-strålingen mer intens. For mye UV-stråling kan gjøre oss solbrent, øke risikoen for hudkreft og infeksjonssykdommer, svekke immunsystemet og føre til skade på planter og dyr.  

Viktig å følge med på utviklingen i ozonlaget  

Montrealprotokollen er en internasjonal avtale som har bidratt stort til at ozonlaget nå er på bedringens vei gjennom å forby produksjon og bruk av ozonødeleggende stoffer. 

Likevel finnes det andre faktorer som potensielt kan påvirke ozonlagets evne til å beskytte oss mot UV-stråling. Skogbranner, vulkanutbrudd og klimaendringer, er alle faktorer som verden ikke kan kontrollere gjennom Montrealprotollen, men som likevel kan påvirke ozonlaget og som det er viktig at vi følger med på. 

– Klimaendringer og andre ytre faktorer kan påvirke ozonlaget. Så selv om ozonlaget er på bedringens vei, må vi fortsatt følge med på hva som skjer med klimaendringene og i atmosfæren, sier miljødirektør Ellen Hambro.   

Faktaboks: Ozonlaget og ozonhullet

Ozonlaget er et lag av gassen ozon (O3) som omkranser jorda omtrent 15 til 35 km opp i atmosfæren. Ozonlaget beskytter alt liv på jorda mot skadelig ultrafiolett stråling fra sola. Jo tynnere ozonlaget er, desto større doser skadelig UV-stråling når jordoverflaten, og oss mennesker. Det foregår en kontinuerlig naturlig produksjon og nedbryting av gassen ozon i stratosfæren (et lag i atmosfæren), slik at tykkelsen på ozonlaget holdes i balanse. Men årlige variasjoner i meteorologiske forhold påvirker ozonlagets år-til-år tykkelse.  

Ozonhullet er et område med tap av stratosfærisk ozongass over Antarktis, og defineres som et område med ozonverdier lavere enn 220 Dobson Units (forkortes DU). Man kan tenke på ozonhullet som et ekstra tynt område i ozonlaget. DU er et mål på tykkelsen av ozonlaget i en vertikal kolonne fra jordoverflaten til toppen av atmosfæren. Før 1970 falt ozonverdiene over Antarktis sjeldent under 220 DU, men det endret seg etter at mennesker begynte å slippe ut ozonødeleggende stoffer.  

Ozonhullet utvikler seg fra midten av august over Sørpolen. Kombinasjonen av ozonødeleggende stoffer, ekstremt lave temperaturer (som forårsaker perlemorskyer), en sterk polarvirvel og sollys, fører til et kraftig fall i konsentrasjonen av ozon i stratosfæren. Mot slutten av november, når temperaturen i stratosfæren øker og vindene endrer seg, lukker ozonhullet seg igjen. Ozonhullet i Antarktis blir brukt som et mål på grad av tilfrisking av ozonlaget.  

Klimaendringer og vulkanutbrudd kan være årsaker 

Ifølge en ny rapport fra det norske klima- og miljøinstituttet NILU, peker forskere på at vulkanutbrudd og kraftige skogbranner kan være medvirkende årsak til de store ozonhullene over Antarktis de siste fire årene. Fra både skogbranner og vulkanutbrudd kan store mengder partikler transporters opp i stratosfæren, noe som kan bidra til nedbrytning av ozon.  

I tillegg peker forskere på forhold relatert til endring i polarvirvelen, vindmønstre på den sørlige halvkule og klimaendringer, som mulige årsaker til utviklingen i ozonhullet de siste årene.   

Det er behov for mer forskning for å forstå årsaken bak utviklingen av ozonhullet de siste årene. 

– Målinger av ozon og ultrafiolett stråling (UV-stråling) fra de siste fire årene demonstrerer at utviklingen av ozonhullet over Antarktis fortsatt er et aktuelt tema hele 40 år etter at mennesker oppdaget "hullet", og til tross for den globale innsatsen med å forby produksjon og bruk av ozonødeleggende stoffer, sier Tove Svendby, seniorforsker på NILU.  

Lenke: Klima, ozon, UV og atmosfærisk forurensning 
Les ny rapport fra NILU 

Faktaboks: Ozonlaget over Norge

• På oppdrag fra Miljødirektoratet overvåker NILU ozonlagets status og utvikling over Norge.  

• Ozonlaget har blitt målt direkte med ulike instrumenter ved tre stasjoner i Norge siden 1979: Oslo/Kjeller, Tromsø/Andøya og Ny-Ålesund. Norges målinger av ozonlaget er en del av en internasjonal dugnad for overvåking av jordas ozonlag, der også satellitter bidrar stort til vår forståelse av ozonlagets status.  

• I perioden 1979-1997 ble det registrert en betydelig ozonreduksjon over Norge. Deretter stabiliserte ozonverdiene seg på et nivå på omtrent 2 prosent lavere enn verdiene før 1980.  

• I 2023 var ozonverdiene litt under langtidsgjennomsnittet, med lave ozonverdier tidlig på vinteren og høye verdier på våren. 

Likevel positive nyheter for ozonlaget 

En studie nylig publisert i tidsskriftet Nature, slår fast at mengden av de ozonødeleggende gassene hydroklorfluorkarboner (HKFK-er) i atmosfæren for første gang har gått betydelig ned. Mengden HKFK-er var på topp i 2021, og har siden blitt redusert. Konsentrasjonen er nå på et nivå som er fem år tidligere enn forventet. Dermed kan hullet i ozonlaget trolig tettes raskere enn opprinnelig estimert.  

HKFK-er er kraftige klimagasser. En nedgang i konsentrasjonen av HKFK-er i atmosfæren er dermed viktig også for å redusere global oppvarming.  

Det er også andre gode nyheter. Den mest oppdaterte og omfattende vitenskapelige rapporten om ozonlaget, Scientific Assessment of the Ozone Layer Depletion 2022, anslår at nedgangen i ozonødeleggende stoffer har spart menneskeheten for millioner ekstra tilfeller av hudkreft. Det er takket være det internasjonale arbeidet gjennom Wienkonvensjonen og tilhørende arbeid gjennom Montrealprotokollen.  

Rapporten melder også at verden vil spare 0,5-1,0 grader global oppvarming innen midten av det 21. århundre som følge av etterlevelse av Montrealprotokollens bestemmelser. 

Lenke: A decrease in radiative forcing and equivalent effective chlorine from hydrochlorofluorocarbons 

Lenke: Scientific Assessment Ozone 2022 

Faktaboks: Ozonlaget beskytter alt liv på jorda

• På 1980-og 1990-tallet ble ozonlaget brutt ned, hovedsakelig som et resultat av menneskeskapte utslipp av ozonødeleggende stoffer. Deretter fulgte en periode med stabilisering på 2000-tallet, og ozonlaget har siden vist tegn til restituering. 

• Ozonlaget var med andre ord i dårlig fatning for 30-40 år siden, men er nå på bedringens vei. Det er takket være godt internasjonalt samarbeid.  

• Wienkonvensjonen for beskyttelse av ozonlaget ble undertegnet i 1985 og ratifisert av alle FN-land i 2009. Den la grunnlag for Montrealprotokollen, en internasjonal avtale som i 1987 forbød bruk og produksjon av ozonødeleggende stoffer. Den har vært avgjørende for en sakte og sikker gjenoppbygging av ozonlaget. 

• Montrealprotokollen blir ofte trukket fram som en av de mest suksessfulle internasjonale miljøavtalene i historien.