– Er ikke mye foran skjermer i klasserommet

Brevik leder EDUCATE-prosjektet ved Universitetet i Oslo som studerer hvor godt læreplanen fungerer i praksis.

Sammen med kolleger har hun nylig vært inne i over 50 klasserom og sett på hvordan det jobbes digitalt i sju ulike skolefag. Konklusjonen vil kanskje berolige urolige tenåringsforeldre:

– Vi ser at lærerne og elevene hyppig bruker muligheten de har til å velge bort skjermene, sier Brevik.

– Det digitale gir rom for variasjon og utforsking, men dette er dessverre ikke i alle sider ved digital kompetanse. Veiledningen elevene får i digital dømmekraft er ganske ensidig, og det uroer oss, sier professor Greta Björk Gudmundsdottir, som har ledet den siste analysen fra prosjektet sammen med Brevik.

Les hele rapporten: Å gi rom for variasjon og valgfrihet, mens vi venter på digital dømmekraft. Digital kompetanse i fagene i det heldigitale klasserommet på 10. trinn og vg3.

Hvordan øke digital livsmestring?

– Vi savner for eksempel et større søkelys på digital livsmestring. Lærerne har god profesjonsfaglig digital kompetanse, men vi ser begrenset undervisning om hvordan elevene kan håndtere livet sitt på nett, snakke med andre på nett og ta vare på sin digitale identitet, sier Gudmundsdottir.

– Målet vårt er å øke digital livsmestring, sier hun.

Samtidig har lærere og elever kastet seg over kunstig intelligens.

– Her ligger det et stort potensial for god undervisning! Men den nye teknologien stiller oss også overfor mange dilemmaer og kommer til å bidra til store samfunnsendringer, inkludert i klasserommet. Da er det helt vesentlig å kunne utøve god digital dømmekraft, sier Gudmundsdottir.

– Hva er god digital dømmekraft, slik læreren Kenneth Bareksten i Osloskolen ser det?

– Det handler om evnen til å ta informerte og etiske beslutninger når man bruker digitale medier og verktøy. Kritisk vurdering av informasjon, forståelse av personvern og sikkerhet, respekt for opphavsrett og bevissthet om digital identitet er blant ingrediensene, sier han.

Anbefaler digitalt velkomstkurs

Studien, som er basert på observasjoner i klasserom og intervjuer med lærere og elever, viser at elevers helt grunnleggende digitale ferdigheter varierer sterkt.

– Lærerne bruker mye tid på å lære elevene så enkle ting som å gi navn på filer, finne filer, lagre filer og søke etter informasjon på nettet, sier Gudmundsdottir.

– Vi foreslår at skolene hver høst, i oppstarten av skoleåret, holder felles velkomstkurs om hvordan skolens læringsplattform skal brukes, inkludert navngiving, lagring og gjenfinning av dokumenter. Slik vil skolene unngå at elever må forholde seg til ulike arbeidsmåter hos de enkelte lærerne, sier hun.

Rapportens tre hovedfunn:

1. Digitale praksiser finnes i alle fag og i de fleste timer, men forskerne ser tydelige forskjeller i elevenes grunnleggende digitale ferdigheter, som handler om hvor gode de er på digitale søk og navigering, digital produksjon, digital kommunikasjon og digital dømmekraft.
2. Digital dømmekraft knyttes i all hovedsak til kildekritikk og mindre til trygg og etisk samhandling på nett og det forskerne kaller digital livsmestring som henviser til elevenes mestring av eget liv på digitale flater.
3. Lærerne bruker sin profesjonsfaglige digitale kompetanse når de tar i bruk digital teknologi og bidrar til både variasjon og valgfrihet for elevene. Det utforsker også ny teknologi inkludert kunstig intelligens sammen med elevene.

Les mer

Tenåringer i det digitale klasserommet: Sitter ikke mye foran skjerm