Medietilsynet mener plattformene må være mer åpne om algoritmebruk og konsekvenser for desinformasjon
De største internettplattformene er blitt bedre på å rapportere om hva de gjør for å bekjempe desinformasjon, men Medietilsynet etterlyser mer åpenhet om tiltak for å redusere risikoen ved algoritmisk påvirkning.
På oppdrag fra Kultur- og likestillingsdepartementet har Medietilsynet for andre gang kartlagt hvordan globale plattformer og søkemotorer følger den europeiske bransjenormen mot desinformasjon, som skal bidra til å redusere risikoen ved spredning og forsterkning. Tilslutning til bransjenormen er frivillig, men må ses i sammenheng med EUs forordning for digitale tjenester (DSA – Digital Services Act).
– Bransjenormen gir viktig innsikt i hvordan plattformene behandler desinformasjon, faktasjekk og politisk reklame. Dette gjør oss bedre i stand til å forstå omfanget av desinformasjon og treffe riktige mottiltak, sier Mari Velsand, direktør i Medietilsynet.
Medietilsynet ønsker mer informasjon om algoritmebruk
Medietilsynet har vurdert rapportene fra YouTube, Facebook, Instagram, LinkedIn og TikTok om hvordan de jobber med å redusere spredning av desinformasjon. Denne gangen har Medietilsynet sett særlig på plattformenes tiltak mot uønsket påvirkning ved valg og misbruk av KI-generert innhold. Selskapene er forpliktet til å rapportere på tiltak mot desinformasjon i det indre markedet. Medietilsynets vurdering er at selskapene rapporterer om omfattende tiltak mot desinformasjon og uønsket valgpåvirkning, og at det er god rapportering om oppfølging av brukervilkår og betalt forsterkning av politisk innhold.
– Det som er svakt, er hvordan plattformene rapporterer om tiltak for å begrense risikoen ved egen algoritmebruk. Dette kan tyde på at de globale aktørene ikke i tilstrekkelig grad tar innover seg at anbefalingsalgoritmene kan forsterke eksponering både for desinformasjon og skadelig innhold, sier Velsand
Mangler i Metas rapportering
Rapportene er gjennomgående bedre enn i forrige runde, men kvaliteten på dataene varierer, og det er fortsatt betydelige mangler, ifølge Medietilsynet. Meta, selskapet bak Facebook og Instagram, leverer ikke informasjon om tiltak i Norge. Dette reagerer kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery på.
– Meta er den klart største tilbyderen av sosiale medier i Norge, som nær sagt alle har et forhold til, og som er en viktig arena for den demokratiske samtalen. Med en så dominerende posisjon må vi forvente at Meta etterlever bransjenormen og rapporterer norske tall. Det holder ikke mål at de ikke etterlever bransjenormen, og jeg forventer at de skjerper seg, sier Jaffery.
300 000 innlegg fjernet på grunn av brudd på avtalevilkår om desinformasjon
Rapportene fra plattformene viser at de fjernet 300 000 innlegg i det indre markedet for brudd på avtalevilkårene om desinformasjon siste halvår 2023. Enkelte plattformer rapporterer om en dramatisk vekst i antall falske kontoer:
- TikTok rapporterer om en økning fra 6 millioner til 93 millioner falske kontoer fra første til andre halvår 2023 i det indre markedet. 165 000 av disse kontoene er norske.
- LinkedIn har rapportert om rundt 7 millioner falske kontoer i hvert halvår i 2023. Antall norske kontoer økte fra 88 000 første halvår til over 130 000 andre halvår.
- YouTube oppgir å ha fjernet nesten 300 000 falske kanaler siste halvår i 2023, hvorav over 3 700 i Norge.
- Meta oppgir å ha fjernet 1,5 milliarder falske Facebook-kontoer globalt siste halvår i 2023, men har ikke oppgitt hvor mange norske kontoer som er fjernet.
Se flere nøkkeltall i Medietilsynets visualisering av rapportene.
Regulering og strategi
Etter at forordningen for digitale tjenester, DSA, ble innlemmet i EUs regelverk tidligere i år, har de globale plattformene fått større ansvar for hva som formidles i deres kanaler, og det er krav om at de deler data med forskere. DSA blir også en del av norsk lovverk.
– Det er viktig at norske myndigheter utnytter mulighetene i DSA, og sørger for en effektiv håndheving. En norsk DSA-koordinator skal arbeide tett med andre lands koordinatorer og Europakommisjonen, sier Velsand.
I Norge har regjeringen dessuten startet arbeidet med en strategi for å styrke befolkningens motstandskraft mot desinformasjon, som skal være klar neste år.
Kort om bransjenormen mot desinformasjon:
Bransjenormen mot desinformasjon (Code of Practice on Disinformation) er en frivillig ordning for å begrense spredningen av desinformasjon.
Flere av de største sosiale medieplattformene har signert, og har dermed forpliktet seg til å rapportere på tiltak hvert halvår. Tiltakene vurderes opp mot forpliktelser plattformene har gjennom EU-forordningen Digital Services Act (DSA) om å motvirke negative effekter for den offentlige samtalen.
Medietilsynet vurderer rapportene på oppdrag av Kultur- og likestillingsdepartementet, og har i år lagt vekt på plattformenes tiltak mot uønsket valgpåvirkning og bruk av kunstig generert innhold.
Medietilsynets vurdering av bransjenormrapportene er tilgjengelig her.
Nøkkelord
Kontakter
Mari Velsanddirektør i Medietilsynet
Tel:+47 913 28 448mari.velsand@medietilsynet.noOm Medietilsynet
Medietilsynet skal bidra til å realisere statens mediepolitiske mål. Våre hovedoppgaver er å fremme demokrati og ytringsfrihet gjennom mediemangfold og kritisk medieforståelse. Vi veileder barn og unge i bruk av digitale medier, fører tilsyn med aldersgrenser for film, forvalter støtteordninger, fordeler pressestøtte og fører tilsyn med kringkasting. Tilsynet er underlagt Kultur- og likestillingsdepartementet.
Følg pressemeldinger fra Medietilsynet
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Medietilsynet på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Medietilsynet
Ny undersøkelse fra Medietilsynet: Vel én av ti har opplevd netthets – de unge er mest utsatt10.10.2024 06:50:00 CEST | Pressemelding
13 prosent har opplevd hetsende eller nedsettende kommentarer på nett det siste halvåret, viser en ny undersøkelse fra Medietilsynet. Andelen er høyere blant de yngste, og deres debattdeltakelse påvirkes også i størst grad negativt av netthets.
Økt innsats for trygg digital oppvekst i statsbudsjettet7.10.2024 13:54:08 CEST | Pressemelding
Mer penger til tryggere mediebruk blant barn og unge og økt innsats for kritisk medieforståelse i befolkningen er blant tiltakene i forslaget til statsbudsjettet for 2025. Mediestøtten økes i takt med pris- og lønnsveksten.
Sámi aviissat ožžot lagabuidda 43 miljovnna ruvnno doarjjan23.9.2024 10:55:00 CEST | Pressemelding
Medietilsynet (Mediabearráigeahčču) lea juohkán doarjaga aviissaide mat čalmmustahttet sámi čállingielaid. Dat njeallje aviissa Ávvir, Ságat, Snåsningen ja NordSalten Avis ožžot oktiibuot 42 760 000 Ruvnno doarjjan 2024:s.
Samiske aviser får nær 43 millioner kroner i støtte23.9.2024 10:55:00 CEST | Pressemelding
Medietilsynet har fordelt støtte til aviser som gjør de samiske skriftspråkene synlige. De fire avisene Ávvir, Ságat, Snåsningen og NordSalten Avis får til sammen 42 760 000 kroner i støtte i 2024.
Mange synest dei bruker for mykje tid på skjerm19.9.2024 06:50:00 CEST | Pressemelding
To av tre meiner dei bruker for mykje tid på skjerm, viser nye tal frå Medietilsynet. Meir enn halvparten seier dei gjer noko med det, og mange av dei som har prøvd å få skjermtida ned, opplever at det lèt seg gjere.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom