Hvordan blir Kasakhstan til en middelmakt og omskaper det geopolitiske narrativet i sin region?

Hvordan blir Kasakhstan til en middelmakt og omskaper det geopolitiske narrativet i sin region?

Assel Satubaldina

ASTANA – "Med strategisk diplomati, økonomisk vekst og regionalt lederskap omdefinerer Kasakhstan sin rolle på den globale scenen som en middelmakt og forsøker å omskrive regionens geopolitiske narrativ," skriver den svenske forskeren Svante E. Cornell, medstifter og direktør for Institutt for sikkerhets- og utviklingspolitikk i Stockholm, i sin nylige kronikk "Kasakhstan og middelmaktene i Stor-Sentral-Asia".

Cornell diskuterer begrepet "middelmakt", Kasakhstans omvendelse til en middelmakt og betydningen av denne transformasjonen for Sentral-Asia og landets forhold til andre stater.

Hva skal til for å være en middelmakt?

Begrepet "middelmakt" betegner et land som ikke er en supermakt, men som fortsatt har en betydelig innflytelse og vekt på den globale scenen. Mens man fortsatt diskuterer den eksakte definisjonen, er det klart at middelmakter kan ha relativt sterke økonomiske, diplomatiske og militære evner.

Ifølge Cornell spiller middelmaktene en stabiliserende rolle og formidler "eller balanserer mellom ambisjonene til de større maktene". Middelmaktene har også en tendens til å fokusere på multilateralisme og fremmer internasjonal orden.

"De fleste forskere er enige om at middelmaktene har internasjonalt fokus og multilateral fremgangsmåte og oppfører seg som gode borgere. Middelmakter bruker ofte internasjonale organisasjoner og multilaterale avtaler som et verktøy til å utøve innflytelse", skriver Cornell. Åpenhet for reformer i landet bidrar også til middelmaktens stabilitet.

Kasakhstans nye rolle

 Kasakhstans fremvekst som en middelmakt utfordrer det Cornell beskriver som et "unøyaktig" og "misvisende" syn på Sentral-Asia som en passiv region som er fanget i det store spillet mellom de større maktene.

Kasakhstan beviser at selv en innlandsstat i hjertet av Eurasia kan utøve betydelig handlefrihet på den globale scenen og "tjene som et anker for regionens stabilitet og utvikling".

Ifølge Cornell gjør flere faktorer det mulig å betrakte Kasakhstan som en middelmakt.

"For det første er landets økonomi klart den mest utviklede i regionen. For det andre har landet vært proaktivt i utviklingen av en utenrikspolitikk for å håndtere konkurransen mellom stormaktene. For det tredje inntar det en ledende rolle i å fremme regionalt samarbeid. For det fjerde spiller det en avgjørende rolle i å binde regionen sammen. For det femte har Kasakhstan gått utover regionen med internasjonale initiativer som har styrket landets rolle. Til slutt gjør reformene landets status som en middelmakt stadig mer stabil", skriver Cornell.

Kasakhstans balanserende utenrikspolitiske strategi

Kasakhstans nåværende rolle i det internasjonale samfunnet er ikke et resultat av flaks eller geografi selv om de to har spilt sin rolle. Snarere er dette et resultat av en bevisst statsbygging.

Siden uavhengigheten i 1991 har Kasakhstan ført en multivektor utenrikspolitikk som balanserer i forholdene til verdens stormakter og samtidig styrker landets suverenitet og innflytelse i Sentral-Asia.

"Premisset for den kasakhiske utenrikspolitiske strategien var å unngå å bli underordnet stormaktene eller bli et stridsfelt mellom dem. Dessuten satset strategien på å hindre en situasjon der landet er nødt til å engasjere seg i konstant brannslukking blant stormaktene og hoppe fra forhold til en makt til en annen etter behov", skriver Cornell.

Essensen til landets utenriksstrategi bygger på den såkalte positiv balansen, en tilnærming som innebærer å opprettholde sterke bånd til Russland og Kina, Kasakhstans to mektigste naboer, samt å utvikle relasjoner til andre verdensmakter. Ifølge Cornell bekreftes levedyktigheten til denne fine balansegangen av at andre sentralasiatiske stater også har vedtatt denne typen strategi senere.

Regionalt lederskap

Kasakhstan har spilt en nøkkelrolle i å gjenopplive samarbeidet i Sentral-Asia, spesielt i samarbeidet med Usbekistan. I artikkelen nevner Cornell initiativet av 1994 for å skape et felles økonomisk rom mellom Kasakhstan og Usbekistan og en regional samarbeidsplattform i 1995 kalt Den sentralasiatiske union og senere Organisasjonen for sentralasiatisk samarbeid. Imidlertid har dette blitt "et offer for datidens geopolitiske press".

Cornell bemerker at valget av Shavkat Mirziyoyev til president i Usbekistan i 2016 åpnet en ny mulighet for regionalisme, noe Kasakhstan var raskt ute med å bruke. Dette samarbeidet har ført til jevnlige møter mellom de sentralasiatiske lederne og styrket koordineringen i spørsmål som spenner over både sikkerhet og økonomisk utvikling.

Totalt sett har Kasakhstan vært en pådriver for regionalt samarbeid, ikke bare i Sentral-Asia. Landet har også vært en ivrig tilhenger av tyrkisk samarbeid og gått i spissen for opprettelsen av Organisasjonen av tyrkiske stater.

"Som en konsekvent tilhenger av regionalt samarbeid har Kasakhstan vært initiativtaker og konsekvent støttespiller for en rekke fellesaktiviteter som inkluderer Sentral-Asia som en region, det bredere sentralasiatiske området og det kaspiske bassenget, samt tyrkisk samarbeid. Ettersom disse initiativene i økende grad bærer frukt, er de et vitnesbyrd om middelmaktenes evne til å påvirke omgivelsene", observerer Cornell.

Cornell nevner et annet eksempel på Kasakhstans innsats for å styrke samarbeidet i Sentral-Asia – utviklingen av Den transkaspiske internasjonale transportruten (TITR), en transportkorridor som forbinder Kina med Europa gjennom Sentral-Asia og Sør-Kaukasus. Kasakhstan har investert tungt i infrastruktur for å støtte den, blant annet gjennom utvikling av havner ved Det kaspiske hav og etablering av en tørrhavn ved Khorgos på grensen til Kina.

Kasakhstans internasjonale initiativer

Kasakhstans fremvekst som en middelmakt påvirker også landets rolle på verdensscenen. Landet har talt for atomnedrustning som har vært en av de mest betydningsfulle måtene det har markert seg i verden på, noe som har dype røtter i landets historie.

Mellom 1949 og 1989 gjennomførte Sovjetunionen mer enn 450 kjernefysiske prøvesprengninger på anlegget Semipalatinsk i dagens Øst-Kasakhstan. Konsekvensene av disse prøvene har vært overveldende. Etter uavhengigheten nedla Kasakhstan anlegget og avviklet atomvåpenarsenalet sitt om på den tiden var verdens fjerde største. Beslutningen har gitt Kasakhstan en enestående moralsk autoritet i nukleære spørsmål, og landet har brukt denne posisjonen til å fremme globale nedrustningsinitiativer, også gjennom praktiske skritt.

Cornell påpeker at Kasakhstans bidrag til global sikkerhet strekker seg utover nukleære spørsmål. Landet har gjort en innsats om å vise seg som en god borger av det internasjonale samfunnet, noe som er et sentralt trekk av en middelmakt. For eksempel, Kasakhstans formannskap i OSSE i 2010 (da det fasiliterte et toppmøte som samlet sentralasiatiske ledere) og landets vertskap for forhandlingene om Irans atomprogram og konflikten i Syria.

Agenda for Kasakhstans reformer

I artikkelen argumenterer Cornell for at stabiliteten til middelmakt avhenger av dens åpenhet for reformer. Videre mener han at politiske reformer vil være bærekraftig dersom de "utføres på en måte som opprettholder suverenitet snarere enn svekker suverenitet, og på en måte som er synkronisert med landets sikkerhet mot eksterne trusler".

Artikkelen berømmer reformprogrammet til Kasakhstans president Kassym-Jomart Tokayevs. Reformene inkluderer innføring av en forfatningsdomstol for å styrke rettssikkerheten i landet, introdusering av muligheter for å velge landsbyakimer (ordførere) som gir lokale myndigheter større autonomi, økt innsats for tilbakeføring av aktiva tjenestemenn urettmessig har tilegnet seg og tatt til utlandet, og innføring av en ny lov som skjerper reaksjonene overfor de som utøver vold mot kvinner og barn.

Ifølge Cornell er disse reformene rettet mot en "kontrollert modernisering av landet".

"Hensikten med disse reformene er ikke å sette i gang umiddelbar demokratisering eller rask liberalisering av det politiske systemet. Kasakhstans ledere er fortsatt skeptiske til en ukontrollert liberalisering og er redde for sikkerhetsrisikoene en slik prosess innebærer for et land som grenser til Russland og Kina", skriver Cornell.

Utfordringer fremover

En middelmakts fremtid er likevel ikke garantert siden det er både eksterne og interne utfordringer. En ekstern utfordring er relatert til de betydelige risikoene i forbindelse med undergravingen av internasjonale normer. "Det regelbaserte internasjonale systemet og middelmaktene går på en måte hånd i hånd," bemerker Cornell.

Innenlands gjennomfører Kasakhstan politiske reformer, men denne innsatsen må styres nøye for å opprettholde stabilitet i landet og tilfredsstille offentlighetens krav om endringer.