Arkeologer fant urørt vikingskatt

– Dette er definitivt det største jeg har opplevd i min karriere, sier arkeolog og prosjektleder Volker Demuth ved Arkeologisk museum ved Universitetet i Stavanger.  

Informasjon til media:
Det er mulig å dra til utgravingsstedet i Årdal i Hjelmeland og intervjue arkeologene og gårdeier fra klokken 9 onsdag 11. september. Kontakt kommunikasjonsrådgiver Anniken Celine Berger (telefon 93005355).  
Sperrefrist til onsdag 11. september klokka 11.  

Rundt 20 centimeter nede i jorda lå fire kraftige armringer i sølv, alle med ulik utsmykning. Det var feltarkeologene Mari Krogstad Samuelsen og Ola Tengesdal Lygre som først oppdaget skatten fra vikingtiden. 

– Jeg trodde først det var snakk om noen tvinnede kobberledninger som man ofte kan finne i jordbruksjord, men da jeg så det lå flere inntil hverandre og at de slettes ikke var i kobber, men av sølv, skjønte jeg at vi hadde funnet noe spennende, sier Lygre.  

Overraskende funn 

Bonde Tårn Sigve Schmidt skal lage en ny traktorvei langs fjellet på gården sin. Arkeologene ble derfor koblet inn for å sjekke om det var noe å ta vare på før veien ble anlagt. Undersøkelsen finansieres av Riksantikvaren.

– Utgravingen viser at det har ligget en stor og mektig vikinggård her, bestående av flere hus til både mennesker og dyr. Vi har funnet rester av gryter i kleberstein, nagler, knivblader og brynesteiner til å slipe verktøy på. Her har de hatt full kontroll på innseilingen inn til det som i dag er Årdal, sier Demuth.  

Under gulvet i det som var et lite hus som trolig tilhørte trellene på vikinggården, lå sølvskatten nedgravd. Foreløpig er det ikke funnet noe mer i området rundt der vikingskatten ble funnet, men utgravingen forlenges som følge av det overraskende funnet. 

– Dette er et unikt funn, fordi vi svært sjeldent finner slike gjenstander akkurat der de ble lagt. Som regel oppdages slike verdifulle gjenstander på jorder som har blitt pløyd, der en gjenstand er helt tatt ut av sin opprinnelige kontekst. Siden sølvskatten ikke har blitt flyttet på, kan den gi oss helt ny innsikt om livet og samfunnet i vikingtiden, sier Demuth.   

Måtte trolig flykte til fjells 

Utgravingen viser at gården på et tidspunkt ble brent ned, og dette sammenfaller med en periode med mye uro i vikingtiden. Gården og sølvfunnet er antakelig fra 900-tallet, ifølge arkeologene. Vikingtiden i Norge var fra år 800 til 1050. 

– Hvis folk som bodde på denne gården måtte flykte fra et angrep, ville det være naturlig å gjemme unna de verdiene man hadde før man rømte til fjells. Og kanskje det på et sted der man ikke ville trodd at en skatt var gjemt, sier Demuth. 

Det var ingen sølvgruver i drift i Norge på denne tiden, så alt sølvet vikingene brukte kom fra utlandet, enten gjennom handel, som gaver, eller som del av bytte på vikingtokt.

Armringene likner halsringene i sølv som ble funnet i Hjelmeland i 1769. Arkeologene kan så langt ikke utelukke at det er en sammenheng mellom de to funnene. 

Les mer om sølvringene fra Hjelmeland.

Kan gi oss ny kunnskap om vikingtiden

Arkeologene har fraktet jordblokken med armringene til Arkeologisk museum, der konservatorene har tatt røntgen av det. Nå skal de ta jordprøver, som blant annet kan fortelle om armringene lå innpakket i et klede da de ble gravd ned. 

– Dette er et helt fantastisk funn, som gir oss helt unik kunnskap om en av de mest sentrale tidsepokene i Norge, nemlig vikingtiden, sier museumsdirektør Ole Madsen.  

Arkeologisk museum åpner igjen fredag denne uka, etter å ha vært stengt på grunn av ombygging siden november i fjor.

– Dette skal vi stille ut så fort det er klart til å vises fram, sier Madsen.