Verdenspremiereinnspillingen med Marius Neset og Leif Ove Andsnes, albumet "Who We Are", ute i dag!

LYTT TIL ALBUMET HER

Who They Are

Albumet Who We Are er den første plateinnspillingen av samarbeidet mellom pianist Leif Ove Andsnes og saxofonist/komponist Marius Neset, to av verdens fremste utøvere innen henholdsvis klassisk musikk og jazz. 

            Som musikere fra ulike tradisjoner arbeider de to vanligvis med ulike stilidealer i sine respektive uttrykk. Eksempelvis improviserer ikke Andsnes, i likhet med de fleste av sine klassiske kollegaer og i motsetning til jazzutøvere. Men til tross for denne og andre forskjeller, mer enn antyder Who We Are at likhetene i Andsnes og Nesets musikkforståelse og musikktilnærming er flere og viktigere enn forskjellene, og at de jakter på mange av de samme målene i sin musikalske fortellervirksomhet. 

            Når de her møtes i Nesets komposisjoner, er det en påtakelig inspirert, hyper-kommuniserende og livgivende fellesskapsfølelse som trer fram i musiseringen. Lekent, men med komplett og kontrollert eierskap til så vel storm som stille, skaper de musikk som klinger fullstendig organisk og original, og som i løpet av albumets spilletid får ord og begreper som «sjanger», «sjangermøte» og «fusjonering» til å prelle av som underlig irrelevante. 

            Med seg har de skarpt selskap i fløytisten Ingrid Søfteland Neset og cellisten Louisa Tuck. København-bosatte Ingrid Søfteland Neset er tidligere solofløytist i Stavanger Symfoniorkester, saxofonistens søster og ved mange anledninger hans medspiller. Britiske, Oslo-bosatte Louisa Tuck har vært solocellist i Oslo-filharmonien siden 2015, og har i tillegg en omfattende solokarriere. Med finslipt klassiske skolering og avansert instrumentbeherskelse klinger de som skapt for Who We Are-albumets kvartetter og duoer, og for en våken lytter er det bare å lene seg tilbake i stolen (eventuelt ta plass helt ytterst på stolkanten), la seg rive med og kanskje til og med bryte ut i henrykt latter når samspillet, med alt dets inspirerte interplay, tar av som hetest!

            (Lyttetips: Bortsett fra noen få improviserte sax-solistiske unntak, er all musikken på Who We Are komponert og spilles slik den er notert. Det du tror er improvisert, er sannsynligvis notert. Det du er villig til å banne på er improvisert, er antakelig også notert. Utrolig, men dette er Who They Are.)  

Historien om Who We Are

1985: Marius Neset blir født i Os utenfor Bergen, omtrent samtidig som den 15 år gamle skoleeleven og lovende pianisten Leif Ove Andsnes fra Karmøy blir helgependler-elev hos klaverpedagogen Jiří Hlinka i Bergen. 

            I løpet av de neste tiårene etablerer Andsnes seg som en av verdens store klassiske pianister med sine tolkninger av sjangerens hovedverk. Plate følger plate, kritiker- og publikumspriser strømmer på, og en heftig turnerende Leif Ove Andsnes blir en sterkt ettertraktet og ofte tilbakevendende gjest hos ledende konserthus og symfoniorkestre på alle kontinenter. Hele tiden reserverer han en plass i hjertet og avtaleboka for kammermusikken, som utøver og som co-leder av Risør kammermusikkfest fra 1992 til 2010 og leder av sin egen Rosendal Kammermusikkfestival fra 2016. 

            I den samme perioden velger Marius Neset, etter en barndomsforelskelse i trommesettet, saxofonen som sitt instrument, jazz som sin musikk og Rytmisk Musikkonservatorium i København som studiested fra 2003. Han vekker snart lokal oppmerksomhet, og fra ca. 2010 begynner for alvor ordet å gå i internasjonale jazzkretser om denne unge, smått overveldende norske saxofonisten, bandlederen og komponisten. I 2017, etter at Neset har utgitt sitt sjuende album som leder eller co-leder, skjer det som i ettertid kan virke som et tilfelle av «meant to be»: Kunstnerisk kontakt blir etablert mellom den Bergen-bosatte pianisten og fortsatt København-bosatte saxofonisten.

TV

– Vi var engasjert hver for oss til en stor TV-sending fra Grieghallen i Bergen, men NRK spurte om vi kunne se for oss å gjøre noe sammen også, begynner Marius Neset. – Jeg ga dem «Prague's Ballet», som jeg hadde på plate med kvintetten min, og bad dem spille den for Leif Ove. Kunne han tenke seg å bli med på den hvis jeg skrev et arrangement for ham? Han likte ideen og jeg sendt ham arrangementet, men så ble TV-sendingen avlyst fordi hovedpersonen, professor Frank Aarebrot, døde. Året etter fikk vi likevel muligheten til å spille «Prague's Ballet» da Leif Ove takket ja til å bli med på kvintettkonserten min i Håkonshallen under Festspillene i Bergen. NRK, som fortsatt var opptatt av samarbeidet vårt, laget til og med en liten film om konsertforberedelsene, og viste den i et «Hovedscenen»-program på NRK 2.

            – Marius kom med et trioarrangement for oss to og cellisten Andreas Brantelid, en litt mer klassisk versjon av «Prague's Ballet» som jeg syntes ble veldig fin, sier Leif Ove Andsnes.  – Jeg ble sittende i Håkonshallen og høre på resten av konserten hans også, og ble ekstremt imponert, både over det oppkommet han er, og over nivået på det han gjorde sammen med kvintetten sin. Jeg tenkte at han opererer i et veldig interessant grenseland når han skriver for oss som ikke improviserer, og fikk lyst til å bestille et verk av ham til Rosendal Kammermusikkfestival. Han takket ja, og vi siktet oss inn på 2020-festivalen.

            ­– Ga du ham helt frie hender?
            – 2020 var Beethoven-år med 250-årsjubileet for hans fødsel, så jeg sa: «Du står fritt, men hvis du vil, kan du jo ta utgangspunkt i noe av Beethoven, for eksempel andresatsen på sjuendesymfonien.» 

Nedstengt og avlyst 

            – Det var veldig stas for meg at Leif Ove hadde lyst til at vi skulle gjøre noe mer sammen etter «Prague's Ballet», sier Marius. – Jeg hadde regnet med at det ville bli med det ene samarbeidet, og tenkte «for en opplevelse det var å spille med ham, for en fantastisk pianist.» Men så tok han altså kontakt seinere på året. Vi møttes i Bergen, snakket om hva vi kunne tenke oss å gjøre i Rosendal, og kom fram til besetningen med fløyte og cello. Egentlig var det vel Leif Oves forslag å invitere Ingrid og Louisa til noe jeg syntes virket som en veldig spennende kammerkvartett.

            – Hvordan stilte du deg til forslaget om Beethoven?

            – Positivt. Akkordene i andresatsen på sjuendesymfonien ble på en måte utspringet til den harmoniske grunnideen for «Who We Are». I en periode spilte jeg mye rundt de akkordene, men tok det etter hvert i en helt annen retning og gjorde det på min egen måte. For meg er det likevel noen hint til Beethoven både her og der i «Who We Are».

            – Hva legger du i den tittelen?

            – I og med at utgangspunktet på en måte ble Beethoven, begynte jeg å reflektere over hvorfor vi blir de musikerne vi er. For min del kommer det nok fra alt jeg har hørt på, studert og spilt gjennom årene. Jeg skrev stykket i fire deler, den første heter «Beginning», mens den andre heter «Legacy», noe som jo kan overføres til å gjelde alt som bidrar til å gjøre oss til de personene vi blir. «Legacy» var den delen jeg skrev først, like før Norge korona-stengte i 2020, og tittelen «Who We Are» springer ut av den.

            – Hvordan påvirket nedstengingen komponeringen?

            – Det ble raskt klart at 2020-festivalen måtte utgå, og da gikk det noen uker der jeg ikke orket å gjøre noe som helst. Alt virket bare usikkert, men omsider bestemte jeg meg for å prøve å skrive noe likevel. Det ble til del tre, «Uncertainty», og er nok et uttrykk for den tvilen og usikkerheten som jeg og sikkert alle andre følte på den tiden. Jeg synes det er interessant hvordan det som skjer rundt meg, både musikalsk og i samfunnet generelt, bevisst eller ubevisst er med på å prege det jeg gjør. Selv om jeg har mange musikalske ideer og mye verktøy som jeg kan bruke på harmonier, rytmikk og så videre, er musikk for meg også veldig knyttet til følelser. 

            – Hvordan?

            ­– Jeg lar meg styre av følelser når jeg komponerer. Da må jeg jo ta valg hele tiden, prøver ulike alternativer og tar beslutninger ut fra de følelsene det jeg hører gir meg. 

            –Hva heter finaledelen?
            – «Evolution». Den skrev jeg i litt oppløftet stemning utpå våren, etter at jeg hadde snakket med Leif Ove og fått vite at det ville bli en framføring. Riktig nok ikke en festivalkonsert, men en lukket konsert med TV-innspilling for NRK og sending på «Hovedscenen». Og i 2022 fikk vi endelig spilt «Who We Are» på festivalen i Rosendal. 

            – Jeg synes «Who We Are» ble utrolig fin og er blitt veldig glad i den, sier Leif Ove Andsnes. – Etter Rosendal-konserten i 2022 begynte vi å snakke om at det kunne vært gøy å få spilt den inn, kanskje sammen med «Prague's Ballet» og noen forskjellige duoer, og Marius sa: «Jeg kan gjerne skrive et stykke for piano og sax og et for cello og sax.» Fra før av hadde han en fløyte/sax-duo i «Road to Polaris. Part 1», og dermed hadde vi både et plateprosjekt og et lite konsertprogram som jeg håper vi kan få spilt noen ganger.

Sjanger?

Who We Are ble innspilt i Oslos berømte Rainbow Studio i løpet av tre desemberdager i 2023, der musikken fikk sin  – inntil da – endelige utforming. Hvor mye av innstuderingsprosessen, innspillingsprosessen og til sist musikken som bærer spor av «jazz», «klassisk», eller «annet», står opp til enhver å vurdere, men regn ikke med assistanse fra Neset eller Andsnes i analysevirksomheten.

            – Vi snakket om det der etter innspillingen, sier Marius Neset. – Vi spurte hverandre: «Hva slags sjanger er egentlig dette?» Svaret er at jeg har ikke peiling, og det tror jeg ikke de andre har, heller. Det er iallfall verken «klassisk musikk» eller «jazz».

            – Jeg føler at Marius har komponert uten å være veldig opptatt av hva som er tillatt og ikke tillatt innen de ulike tradisjonene, sier Leif Ove Andsnes. – Han har skrevet den musikken han har hatt lyst til å skrive, og det er musikk som tar tak i meg og gjør meg interessert. At vi ikke opererer i noen egen sjanger eller retning, synes jeg er deilig og gir et slags frirom der ingen av oss føler at vi blir bedt om å gjøre noe som vi egentlig ikke kan. Jeg håper vi kan fortsette samarbeidet, i en eller annen form.

Tekst av Terje Mosnes

Albumet er innspilt i Rainbow studios desember 2023 med Jørn Pedersen som produsent og Martin Abrahamsen som tekniker. Albumet utgis på Simax og er tilgjengelig på LP, CD og Dolby Atmos.

Alle komposisjoner av Marius Neset
Marius Neset: Tenor- og sopransaksofon
Leif Ove Andsnes: Piano
Louisa Tuck: Cello
Ingrid Neset: Fløyte