UNICEF Norges Kommuneanalyse: Store, lokale forskjeller kan få alvorlige konsekvenser for barn og unges liv

Kommuneanalysen rangerer hvilke kommuner som yter det beste tjenestetilbudet til barn og unge ved å se på fem sektorer: Barnehage, skole, barnevern, helsetjenester og kulturtilbud. Disse gir en samlet vurdering på oppvekstsvilkårene for barn og unge i de forskjellige kommunene.

Vokser du opp i Salangen kommune i dag har du altså større sjanse for å få god tilgang og kvalitet på barnehage, barnevern og helsetjenester, enn i nabokommunen Sørreisa som ligger helt nede på plass 224. Sørreisa scorer for eksempel lavest i hele landet på antall stillinger med fagutdanning i barnevernet, og Salangen tilbyr nesten dobbelt så mange kvadratmeter til lek og opphold per barnehagebarn enn Sørreisa kommune, gjør. Dette viser tydelig hvordan kommunegrensene avgjør barns tilgang på tjenester.

-Kommunen et barn bor i skal ikke avgjøre hvilken oppvekst barnet får. Analysen gir kun et øyeblikksbilde av kommunens prioriteringer, men for de barna som vokser opp akkurat nå er dette realiteten, fastslår Bondø, direktør for barns rettigheter i UNICEF Norge.

Alle barn har lik rett til en trygg og god oppvekst, ifølge FNs Barnekonvensjon. Nest etter familien er det kommunene som har ansvar for å oppfylle disse rettighetene. Kommunene skal fungere som et sikkerhetsnett når noe eller noen rundt et barn svikter.

Vil du vite mer? I vår søkemotor kan du enkelt søke opp alle kommunene i analysen.

Små kommuner best for barn

Ni av de ti kommunene som tilbyr best tjenestetilbud for barn og unge er små kommuner med innbyggertall under 10.000. Salangen kommune troner altså øverst, etterfulgt av Eidfjord (Vestland), Høylandet (Trøndelag), Åseral (Agder), Nore og Uvdal (Buskerud), Unjárga-Nesseby (Finnmark), Sømna (Nordland), Lyngen (Troms), Sør-Aurdal (Innlandet) og Tokke (Telemark). Eidfjord er den eneste kommunen på topp som er kategorisert som stor.

10 på bunn-kommunene scorer dårlig på alle fem sektorer

På bunn finner vi (i stigende rekkefølge) Rælingen (Akershus) på sisteplass, Nes (Akershus), Hå (Rogaland), Nannestad (Akershus) og Grue (Innlandet), Herøy (Møre og Romsdal), Giske (Møre og Romsdal), Rauma (Møre og Romsdal), Nittedal (Akershus) og Lillestrøm (Akershus).

Blant kommunene nederst på lista scorer de aller fleste generelt lavt på alle de fem sektorene. Det er verdt å merke seg at fem av de ti kommunene på bunn ligger i dagens Akershus, (tidligere Viken), samt tre i Møre og Romsdal.

Analysen viser også at befolkningstette områder gjør det dårligere enn landssnittet. Av de 21 kommunene i dagens Akershus, så scorer hele 19 lavt. Unntaket er Hurdal og Ås kommune. Lillestrøm kan skilte med en høy score på barnevern-sektoren, tross lave scorer på de andre sektorene.

Rælingen på bunn

Rælingen scorer spesielt lavt innenfor barnevern-sektoren og helsetjenester, og ligger også relativt lavt på grunnskoletilbudene.

Det er viktig å poengtere at kommuner som sanker få poeng i denne analysen ikke nødvendigvis leverer utilstrekkelige tilbud og tjenester, men at nivået er lavere sammenlignet med nivået i andre kommuner.

Rogaland scorer lavest av fylkene

Et stort antall kommuner i Rogaland havner langt ned i Kommuneanalysen. Rogaland er det fylket hvor kommunene i snitt gjør det dårligst av 336 kommuner i analysen - til tross for at de fleste har gjennomsnittlig god økonomi.

Rogaland gjør det i snitt dårligere enn landsgjennomsnittet innen barnehage, grunnskole, barnevern og helsetjenester, men ligger over landsgjennomsnittet på kulturtilbud.

Kommunebudsjettet avslører store forskjeller

Nøkkeltallene for kommunenes budsjettprioriteringer viser at hver kommune i snitt bruker 29 prosent av det totale kommunebudsjettet på barn og unge. Her er det store ulikheter: Kommunen som bruker størst andel av budsjettet på barn og unge er Skaun kommune med hele 45 prosent. På bunn ligger Etnedal kommune som setter av kun 11 prosent av sitt totale budsjett.

-Alle kommuner er pliktige til å vurdere hvordan hensynet til barnets beste ivaretas i budsjettprosessene sine. Vi oppfordrer alle til å involvere barn og unge i større grad, istedenfor å «voksengjette» hva de trenger. En god måte kan være et tett samarbeid med ungdomsrådet i kommunen, som alle kommuner er lovpålagt å ha, forklarer Bondø.

UNICEF understreker at analysen ikke er ment for å henge ut eller premiere kommuner, men å skape debatt om forskjellene i barns oppvekstsvilkår og øke bevissthet om barns rettigheter i kommunene før neste budsjettrunde.

UNICEF Norges tre forslag til løsninger

• For det første bør flere av barnerettighetene lovfestes mer konkret, slik at alle kommunen er nødt til å ha et likere tilbud
• For det andre bør en del av budsjettet i kommunen øremerkes barn og unge.
• For det tredje må kommunen vurdere hensynet til barn og unge når selve budsjettet utformes. For å få til dette er de nødt til å involvere barn og unge for å hindre voksengjetting.

Fakta om UNICEFs Kommuneanalyse

Formålet er å belyse norske kommuners pengebruk på tjenester til barn og unge mellom 0 og 20 år. Ved å se på budsjettene får vi et innblikk i prioriteringer kommunene gjør for barn og unges oppvekst rundt omring i landet.

Kommuneanalysen gir et øyeblikksbilde ettersom den er basert på innrapporterte KOSTRA-tall for året 2023 og ikke vil ta høyde for årlige variasjoner. Det er 357 kommuner i Norge, og i årets rapport er det med 336 kommuner i totalrangeringen.

Kommunenes statistikk er dynamisk. Små justeringer kan derfor ha oppstått i løpet av perioden vi har jobbet med analysen (juni – august 2024). UNICEF Norge hentet ut siste tabell for statistikk 15. juli 2024.