Utforsker ukartlagt fjord i Grønland: Slik kan Sognefjorden ha sett ut

GoNorth-prosjektet har de to siste dagene utforsket Independence Fjord i Nordøst-Grønland, en stor og lite utforsket fjord som har stort sett vært blokkert av is tidligere. Ved hjelp av forskningsfartøyet Kronprins Haakon gjennomføres havbunnskarlegging i et område som tidligere har vært en hvit flekk på det vitenskapelige kartet. Dette pionerarbeidet kan gi verdifull kunnskap om fjordens geologi, biologiske mangfold og miljøforhold, og dermed bidra til en bedre forståelse av Polhavet.

Et sjeldent innblikk i en ukjent verden

Independence Fjord er et av de få stedene i verden som ikke er kartlagt. Den 30 kilometer brede fjorden med massive isfjell og uforutsigbare dybdeforhold byr på utfordringer, men gunstige isforhold har åpnet muligheten for at Kronprins Haakon kunne seile inn. Ved å bruke multistrålelodd kartlegger forskerne fjordbunnen med stor grad av nøyaktighet. Før GoNorth kom til området fantes det bare to dybdemålinger for hele fjorden.

– Dette er en sjelden god mulighet til å kartlegge et område som gir oss innblikk i hvordan våre egne fjorder, som Sognefjorden, kan ha sett ut ved slutten av siste istid, sier co-toktleder Jan Sverre Laberg. Kunnskapen som vi har om utviklingen av norske fjorder kan hjelpe oss å forstå hvordan Grønlandske fjorder vil utvikle seg fremover.

Hvorfor er GoNorth på Grønland?

Selv om GoNorth er et norsk prosjekt, strekker forskningen seg til Grønland fordi havstrømmene og geologiske prosesser her spiller en avgjørende rolle for å forstå Polhavet som helhet. Det som skjer i Grønland påvirker også forholdene i og rundt Svalbard og videre inn i Polhavet. Ved å inkludere Grønland i forskningen, sikrer GoNorth at vi får en helhetlig forståelse av geologien og biologien hvilket er avgjørende for å kunne forvalte miljøet og ressursene på en ansvarlig måte. Dette er ikke bare relevant for Norge, men også for internasjonale forskningspartnere som deler de samme målene om en bærekraftig fremtid i Arktis.

– Alt henger sammen, forklarer co-toktleder Bjørg Risebrobakken fra NORCE. For å forstå Polhavet og havbunnen det hviler på må vi se på de komplekse prosessene som foregår både i og utenfor Grønland.

Norge tar lederrollen i arktisk forskning

GoNorths brede og tverrfaglige forskningsprogram har som mål å skaffe ny og essensiell kunnskap om Polhavet, fra havbunnen og undersjøisk geologi til havisen, via vannsøylen. Utdanning er en viktig del av programmet. Målet er å gjennomføre forskning som er vitenskapelig fremragende, økonomisk gjennomførbar, og nyttig for fremtidig forvaltning av Polhavet. Programmet vårt setter Norge i front som en ansvarlig forvalter av miljøet og naturressursene i nordområdene.

Prosjektet blir hovedsakelig finansiert av Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) med bidrag fra Utenriksdepartementet (UD) og Kunnskapsdepartementet (KD), men de enkelte partnere i prosjektet bidrar også med prosjektmidler.

GoNorth konsortiet:

• NORCE (Prosjektlederskap)
• Akvaplan-niva
• NERSC (Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling)
• Norges geologiske undersøkelse (NGU)
• NTNU (Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet)
• NORSAR
• Norsk Polarinstitutt
• SINTEF
• Universitetet i Bergen
• Universitetet i Oslo
• UNIS (Universitetssenteret på Svalbard)
• UiT Norges arktiske universitet