Staten henger etter på kunstig intelligens

– Digitalisering og bruk av kunstig intelligens vil være helt avgjørende for å lykkes med å opprettholde den norske velferdsstaten. Denne rapporten viser at Norge har havnet bakpå, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

• Les rapporten her
• Se riksrevisors presentasjon av rapporten

Riksrevisjonen har undersøkt hvordan statlige myndigheter utnytter de mulighetene som kunstig intelligens gir. Datainnsamlingen ble hovedsakelig gjort før Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet ble skilt ut som eget departement 1. januar i år. Konklusjonene er at

• mulighetene utnyttes ulikt og at kunstig intelligens fortsatt er lite i bruk
• samordningen er mangelfull, og den samlede innsatsen er for svak
• viktige forutsetninger for å ta i bruk KI i større skala er fortsatt ikke på plass
• de etiske prinsippene for ansvarlig bruk ivaretas i ulik grad og at kontrollmekanismer må på plass

Langt unna målet

I vår uttalte digitaliserings- og forvaltningsministeren at det er et mål at 80 prosent av offentlig sektor skal ta i bruk KI innen 2025. Riksrevisjonens undersøkelse viser at av rundt 200 undersøkte statlige virksomheter, har under 50 prosent noe erfaring med utvikling og/eller bruk av KI. Bare 20 prosent av dem som ikke har erfaring, har planer om å ta i bruk KI i fremtiden. Kun et fåtall har tatt i bruk avanserte KI-modeller.

Det finnes eksempler på virksomheter som har lykkes med KI og som andre kan lære av, for eksempel Skatteetaten og Statens pensjonskasse. Bruk og utvikling av KI er størst i helsesektoren, blant annet til diagnostisering.

– Samlet sett er bruken av kunstig intelligens i staten lite. Her ligger det et stort, uutnyttet potensial for en effektivisering av offentlig sektor som er helt nødvendig, sier Schjøtt-Pedersen.

Manglende pådriver

Ifølge den nasjonale strategien for kunstig intelligens skal Norge ha en infrastruktur for KI i verdensklasse.

– Med en slik ambisjon må det ansvarlige departementet være en sterk pådriver. Det mener vi de ikke har vært. Den samlede innsatsen har vært for svak, sier Schjøtt-Pedersen.

Undersøkelsen viser at det som i dag er Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, har gjort få tiltak for å løse de overordnede utfordringene med utvikling og bruk av KI. Alle sektorer og departementer har et ansvar, men målene på området blir ikke nådd uten en tydelig og felles koordinert innsats.

– Dette er en gjenganger i våre undersøkelser. Etter vår vurdering kan ikke alt ansvaret overlates til den enkelte sektoren. Vi mener det ikke er tilfredsstillende at Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet ikke har lagt bedre til rette og vært en pådriver for at offentlig sektor skal utnytte mulighetene som kunstig intelligens gir, sier Schjøtt-Pedersen.

Viktige forutsetninger mangler

Undersøkelsen konkluderer med at viktige forutsetninger for å ta i bruk kunstig intelligens i større skala fortsatt ikke er på plass. Det er et stort behov for å avklare juridiske spørsmål. Mange er for eksempel usikre på det juridiske grunnlaget for å behandle personopplysninger. 40 prosent av dem vi har spurt, forteller at det er vanskelig å ivareta personvernhensyn i KI-arbeidet.

Det er store uklarheter om hvordan etiske prinsipper kan ivaretas i praksis, for eksempel for hvordan KI-modelene kan diskriminere. Per i dag må den enkelte virksomhet og sektor i for stor grad håndtere slike grunnleggende spørsmål på egen hånd.

Undersøkelsen avdekker også at infrastrukturen for tilgang på og deling av data av god kvalitet er mangelfull, at behovet for kompetanse er stort og at det viktig med språkressurser på norsk for å utvikle KI-tjenester som gjenspeiler mangfold i språket, og norske samfunnsforhold og verdier.

– Vi mener Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet ikke har gjort en god nok jobb for å bidra til å utvikle rammebetingelser som støtter digitaliseringen i og på tvers av de ulike sektorene, sier Schjøtt-Pedersen.