Hydrogensulfid i oppdrett: Fant nøkkel til bedre fiskevelferd
Forskere fra Nofima og internasjonale samarbeidspartnere har gjort viktige oppdagelser om hvordan atlantisk laks reagerer på langvarig eksponering for lave nivåer av hydrogensulfid (H2S) i vannet.

Studien som er publisert i Ecotoxicology and Environmental Safety, kan få stor betydning for fiskehelse og -velferd i resirkulerende akvakultursystemer (RAS). Resultatene kan bidra til forbedret risikovurdering og fastsettelse av grenseverdier for H2S i RAS-anlegg.
Hydrogensulfid (H2S) er en giftig gass som kan dannes i RAS-anlegg, særlig ved høyere saltinnhold. Selv lave H2S-konsentrasjoner forekommer under normal produksjon og har vært knyttet til helseproblemer og dødelighet hos laks. Den nylig publiserte studien har undersøkt hvordan langvarig eksponering for lave, ikke-dødelige nivåer av H2S påvirker laksens slimhinner, som er førstelinjeforsvaret mot trusler i miljøet.
Laksen har enzymer som bryter ned og fjerner H2S fra kroppen. Forskerne fant at disse sulfid-nedbrytende enzymene induseres allerede ved lave H2S-nivåer i vannet. Et annet viktig funn er at gjellene og luktorganet reagerer på H2S ved å skru på gener som aktiverer immunforsvaret, slik at fisken bedre takler stress. Rapporten konkluderer med at hydrogensulfid påvirker immunsystemet i fiskens slimhinner uten å skade vevet merkbart.
− Våre funn tyder på at laks i stor grad kan tilpasse seg de lave H2S-nivåene som ble testet, uten alvorlige negative helseeffekter, sier prosjektleder Carlo Lazado fra Nofima og legger til:
− Dette er gode nyheter for oppdrettsnæringen, men jeg understreker også viktigheten av nøye overvåking og kontroll av H2S-nivåer i RAS-anlegg. De sulfid-nedbrytende enzymene kan fungere som viktige biomarkører når laksen utsettes for H2S.
Studien representerer et viktig skritt mot et mer bærekraftig og effektivt landbasert lakseoppdrett med fokus på fiskevelferd og produksjonskvalitet. Ved å overvåke og kontrollere H2S-nivåene, samt implementere tiltak for å styrke fiskens naturlige forsvar, kan oppdretterne fremme frisk og mer produktiv fisk.
Carlo Lazado presenterer mer fra denne forskningen på konferansen Fremtidens smoltproduksjon 16.-17. oktober.
Nøkkelord
Kontakter
Reidun Lilleholt KraugerudKommunikasjonsleder Akvakultur
Tel:48197382reidun.lilleholt@nofima.noCarlo C. LazadoSeniorforsker
Seniorforsker i fiskehelse
Bilder

Lenker
Nofima er et ledende næringsrettet forskningsinstitutt som driver forskning og utvikling for akvakulturnæringen, fiskerinæringen og matindustrien.
Vi leverer internasjonalt anerkjent forskning og løsninger som gir næringslivet konkurransefortrinn langs hele verdikjeden.
Nofima AS har hovedkontor i Tromsø, og forskningsvirksomhet i Bergen, Stavanger, Sunndalsøra, Tromsø og på Ås.
Instituttet ble etablert 1. januar 2008 og har om lag 390 ansatte
Følg pressemeldinger fra Nofima
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Nofima på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Nofima
Three months shorter production time11.12.2025 07:00:00 CET | Press release
Selective breeding is a powerful tool to enhance desirable traits in fish and livestock - a fact well established in the industry. Now Manila clam has its own dedicated breeding programme.
Tre måneder kortere produksjonstid11.12.2025 07:00:00 CET | Pressemelding
At avl er et kraftfullt verktøy for å få fremgang i egenskaper man ønsker hos fisk og dyr, er kjent. Nå har teppeskjell fått sitt eget avlsprogram.
Potential for land based red algae25.11.2025 10:39:15 CET | Press release
How could Norway produce more food, utilise high nutrient levels in discharge water and create new businesses?
Potensiale for landbasert rødalge25.11.2025 07:00:00 CET | Pressemelding
Hvordan kan Norge produsere mer mat, rense utslippsvann og skape nye arbeidsplasser?
Norsk sjømatnæring: Nå er ringvirkningene større enn kjernevirksomheten13.11.2025 14:00:00 CET | Pressemelding
Ringvirkningene er nå større enn kjernevirksomheten i sjømatnæringen. Verdiskapingen i sjømatnæringens kjernevirksomhet utgjorde 69 milliarder kroner i 2024, mens ringvirkningene var nesten 70 milliarder.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom