Sommerens styrtregn er bare starten

Del

Den største direkte konsekvensen av klimaendringene i Norge er mer regn, og den kortvarige intense nedbøren øker mest. Sommerens styrtregn i Sør-Norge er bare en forsmak på hva vi må forvente i fremtiden.

Kartet viser maksimal 24-timers nedbør over Bø og Lifjell mellom klokken 20:00 norsk sommertid søndag 21. juli og klokken 20:00 norsk sommertid mandag 22. juli. Kart: Lars Grinde, Meteorologisk institutt.
Kartet viser maksimal 24-timers nedbør over Bø og Lifjell mellom klokken 20:00 norsk sommertid søndag 21. juli og klokken 20:00 norsk sommertid mandag 22. juli. Kart: Lars Grinde, Meteorologisk institutt. Lars Grinde, Meteorologisk institutt. Meteorologisk institutt.

Sommeren i Sør-Norge ga tre styrtregnhendelser. Regnet som traff Midt-Telemark var den kraftigste hendelsen, og førte til flom og store skader i Bø

Det kom mye regn i juli i Midt-Telemark, rundt 70 prosent mer enn normalt. 

– Bakken var dermed nær mettet med vann og hadde liten kapasitet til å ta imot regnet som falt den 22. juli, sier Thomas Skaugen fra NVE. 

I Bø kom det nesten 87 mm nedbør på 24 timer, mens det i fjellene rundt kom opp mot 120 mm. 

– Vannet samlet seg i elver og bekker og rant gjennom Bø, som hadde svært høy vannføring, sier Anita Verpe Dyrrdal, leder for Norsk klimaservicesenter (KSS).

Styrtregn og flom vil komme oftere 

Slike episoder med mye regn på kort tid er helt i tråd med hva vi forventer som en konsekvens av klimaendringene, forklarer Dyrrdal. 

– Styrtregnet kommer oftere og blir mer intenst. 

Styrtregn er et plutselig og kraftig regnskyll. Ved slutten av dette århundret kan det kraftigste regnet inneholde 40 prosent mer nedbør enn hva som er normalt i dag. 

– Alle må forberede seg på mer styrtregn. Byger kan treffe vilkårlig, og de kan treffe overalt. Vi kan regne med å bli overrasket, ved at oversvømmelser og skred opptrer på nye steder, sier Dyrrdal. 

NVE forventer også en økning av regnflommer i fremtiden.

– Dette gjelder spesielt flommer av kortere varighet, som gjerne er de som gir flomproblemer i urbane strøk, forklarer Sigrid Jørgensen fra NVE. 

Les mer om hvordan forskere nå skal kartlegge sammenhengen mellom styrtregn og naturskade.

Aldri før regnet så mye i Oslo

Fra januar til og med juli har det kommet 622,2 mm nedbør på Blindern målestasjon i Oslo. Så mye nedbør har det aldri kommet de syv første månedene av året. 

– Vi kan ikke fastslå at årets rekord er på Blindern grunn av klimaendringene, men ser vi det over en lengre periode, kan vi alt nå se at nedbøren øker, sier klimaforsker Reidun Gangstø ved Meteorologisk institutt. 

Mengden nedbør som er registrert på et år har økt med 10 prosent siden forrige normalperiode (1961-1990). 

– Er det så mye, da?

– I seg selv er det kanskje ikke så mye, men når nedbøren blir mer intens og kommer oftere som styrtregn, blir konsekvensene større.

Les mer om hvorfor klimaforskere sammenligner været med en 30-årsperiode.

Alt dobbelt så mange styrtregnhendelser

Gangstø har sett på hvordan nedbøren har endret seg på Blindern siden mer nøyaktige målinger av styrtregn startet i 1968.

Målingene viser at antall hendelser med styrtregn har doblet seg. De siste årene er det registrert styrtregn hvert tredje år på Blindern. 

– Sammenligner vi det med starten av måleserien, skjedde dette bare hvert sjette år, sier Gangstø. 

Antall hendelser med kraftig nedbør, det vil si at det kommer minst 5 mm på en time, har økt med 60 prosent over samme periode. 

– Vi ser også en økning i intensiteten. Den kraftigste nedbøren som er registrert på én time i løpet av hvert år har økt med 25 prosent. 

Klimaendringene gir større konsekvenser av styrtregn

Samtidig som mengden nedbør øker og styrtregnet kommer oftere, er kraftige sommerbyger vanskeligere å varsle. 

Slike byger kan utvikle seg på kort tid, og i noen tilfeller kan kraftige byger oppstå som en del av et større nedbørområde.

– Nøyaktig hvor den kraftigste nedbøren vil treffe, er nesten umulig å varsle mer enn noen timer i forkant, sier Jørn Kristiansen, direktør for Senter for utvikling av varslingstjenesten ved Meteorologisk institutt. 

Les mer om hvorfor det er vanskelig å varsle sommerbyger.

Forholdene på bakken har mye å si for konsekvenser av det kraftige regnet. 

Klimaendringene gjør det varmere, våtere og villere. Bakken er oftere svært tørr, eller mettet med vann. Når det er slike forhold, trekker ikke jorden til seg vannet. Det var dette som skjedde i Bø. 

– Når det er veldig tørt eller veldig vått i bakken, fungerer den som asfalt. Vannet renner bare videre og finner nye veier. Da blir det fort problemer med overvann eller flom. 

Med et klima i endring endres også konsekvensene av været. Vi må lære av alle hendelsene og utvikle varslingen deretter, avslutter Kristiansen. 

Nøkkelord

Kontakter

NVE
Thomas Skaugen
92404750

Jørn Kristiansendirektør for Senter for utvikling av varslingstjenesten ved Meteorologisk institutt.

Tel:46 42 00 54

Bilder

Sigrid Jørgensen Bakke fra NVE
Sigrid Jørgensen Bakke fra NVE
Foto: Privat
Last ned bilde
Thomas Skaugen fra NVE
Thomas Skaugen fra NVE
NVE
Last ned bilde
Jørn Kristiansen, direktør for Senter for utvikling av varslingstjenesten ved Meteorologisk institutt.
Jørn Kristiansen, direktør for Senter for utvikling av varslingstjenesten ved Meteorologisk institutt.
MET/Kamilla Pedersen
Last ned bilde
Anita Verpe Dyrrdal, leder for Norsk klimaservicesenter (KSS).
Anita Verpe Dyrrdal, leder for Norsk klimaservicesenter (KSS).
Vilde Jagland/MET
Last ned bilde
Klimaforsker ved Meteorologisk institutt, Reidun Gangstø.
Klimaforsker ved Meteorologisk institutt, Reidun Gangstø.
MET/Vilde Jagland.
Last ned bilde
Kartet viser maksimal 24-timers nedbør over Bø og Lifjell mellom klokken 20:00 norsk sommertid søndag 21. juli og klokken 20:00 norsk sommertid mandag 22. juli.
Kartet viser maksimal 24-timers nedbør over Bø og Lifjell mellom klokken 20:00 norsk sommertid søndag 21. juli og klokken 20:00 norsk sommertid mandag 22. juli.
Kart: Lars Grinde, Meteorologisk institutt.
Last ned bilde

Følg pressemeldinger fra Meteorologisk institutt

Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Meteorologisk institutt på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste pressemeldinger fra Meteorologisk institutt

I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom
HiddenA line styled icon from Orion Icon Library.Eye