Foreldre fortsatt viktigst når unge velger utdanning

Av: Gunn Kvalsvik, Kifinfo

En av forfatterne bak notatet er seniorrådgiver i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir), Herdis Hølleland.

– Selv om hovedfunnene er kjente fra før, sammenstiller vi nyere forskning og statistikk om hvordan rekruttering og gjennomføring i høyere utdanninger – både profesjonsstudier og andre – påvirkes av studentenes sosiale bakgrunn, forklarer Hølleland.

Dessuten, understreker hun, ligger det flere interessante funn i forskningslitteraturen som får frem nyanser mellom for eksempel fagområder.

– Det er flere studier om hvordan familie- og innvandrerbakgrunn påvirker gjennomføring i kortere profesjonsutdanninger, eller om hvordan lengre eliteprofesjoner som medisin og juss har beholdt sin eksklusivitet også i en periode der flere tar høyere utdanning.

Utdanning i arv

Selv om flere tar høyere utdanning, og mangfoldet blant studenter er blitt større over tid, er det fortsatt slik at flertallet av dem som tar høyere utdanning har foreldre med høyere utdanning.

– Mønsteret her er tydelig. Det er en klar sammenheng mellom foreldrenes utdanning og de valgene avkommet tar, sier Hølleland.

Forskere peker også på at barn velger lignende fagområder som sine foreldre og at det er særlig sterk grad av selvrekruttering i lengre profesjonsutdanninger som juss, forteller hun.

– Hvilken betydning har kjønn for utdanningsvalg?

– Det er fortsatt store kjønnsforskjeller i høyere utdanning.

– Vi ser for eksempel at noen utdanninger er svært dominert av kvinner. Dette er typisk korte profesjonsutdanninger som sykepleie og førskolelærer. Disse fagene rekrutterer også langt flere studenter som ikke har foreldre med høyere utdanning.

I tillegg er det færre menn enn kvinner som tar høyere utdanning, men menn er i flertall innenfor naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag.

By og land påvirker

Noe annet som påvirker utdanningsvalg, og som Hølleland og medforfatterne Pernille Birkeland, Merete Helle og Åsgeir Kjetland Rabben fant, er at norskfødte med innvandrerbakgrunn har større studietilbøyelighet enn den øvrige befolkningen.

– Det betyr at en større andel med innvandrerbakgrunn er studenter sammenlignet med resten av befolkningen, sier Hølleland.

Norskfødte med innvandrerbakgrunn velger også i større grad å studere for eksempel odontologi og farmasi enn den øvrige befolkningen, men er underrepresentert i grunnskolelærerutdanningene.

Dessuten finner de et tydelig mønster når det gjelder rurale versus urbane strøk.

– Mange gutter som bor i rurale områder velger yrkesfag. Flere forskere peker på at valget må sees i sammenheng med arbeidsmarkedet i distriktene. Å velge yrkesfag er et rasjonelt valg fordi man raskt kommer i jobb og utdanningen er kort og målrettet.

– Det betyr imidlertid ikke at alle velger bort mer utdanning. Vi vet at etter noen år med yrkesjobber, velger for eksempel flere å ta høyere yrkesfaglig utdanning.

Egentlig er det ikke så rart, mener Hølleland.

– Dersom man bor i en by, der mye av arbeidslivet er kunnskapsintensivt, er det mer naturlig å ta en høyere akademisk utdanning.

– Hvordan henger karakterer fra grunnskolen sammen med utdanningsvalg og -muligheter?

– Vi går ikke langt inn i dette i notatet. Men vi ser tydelig at barn av foreldre med høyere utdanning oppnår flere grunnskolepoeng, altså bedre karakterer fra grunnskolen

Dette gjør at de igjen har bedre forutsetninger for å fullføre videregående opplæring og starte i høyere utdanning, forklarer Hølleland.

Les hele saken hos Kifinfo