Afrika-strategien: – selvsentrert kolonialisme

Makt fremfor partnerskap

Strategien har som mål å styrke politisk og økonomisk samarbeid med afrikanske land, med fokus på likeverdighet og gjensidige interesser. Dette er bra. Spire påpeker imidlertid at regjeringen søker økt makt over afrikanske interesser. 

Allerede i første setning i strategien legger regjeringen vekt på at afrikanske land har fått en sterkere internasjonal rolle. Det vises videre til at Afrikanske land organiserer seg, og kjemper sammen for egne politiske interesser, samt at Norge nå må jobbe for å styrke og videreutvikle relasjonene for å ivareta våre gjensidige interesser. 

– Det er sjokkerende hvordan regjeringen åpent innrømmer at samarbeidet handler om å sikre Norges egen makt. De sier rett ut at det er en økende konkurranse om kontinentets gunst, og at Norge må ivareta egne interesser. Dette er kolonialisme, uttaler Elise Åsnes. 

Bistand brukt som politisk verktøy 

Strategien fremhever at Norge har solide relasjoner med afrikanske land, bygget opp gjennom bistand og humanitært engasjement

– Regjeringen bruker Norges bistandshistorie som en inngang til å presse egne politiske og økonomiske interesser. Det er flott at regjeringen vil ha et gjensidig samarbeid, men jeg er bekymret over at dette egentlig betyr at Norge vil ha noe tilbake for bistanden, sier Åsnes.  

Løfter til sivilsamfunnet

Strategien trekker frem viktigheten av et langsiktig samarbeid med sivilsamfunnet. Regjeringen nevner gjentatte ganger at Norge skal ha en langsiktig og lokalt ledet innsats og samarbeid med sivilsamfunnet. Dette ser Spire veldig positivt på. Samtidig er de skeptiske til gjennomføringen. 

– Det er godt å se at regjeringen vil prioritere sivilsamfunn, men her har de mye å bevise. Gang på gang har regjeringen reelt sett kuttet i potten til sivilsamfunnet i statsbudsjettet, mens de samtidig øker næringslivssamarbeidet, sier Åsnes.