Et kontantfritt samfunn reduserer økonomisk kriminalitet, men myndighetene stritter imot

– Vi mener et helt tydelig at et kontantfritt samfunn kan redusere omfanget av økonomisk kriminalitet. Samtidig anslår Regnskap Norge at det kan redusere næringslivets kostnader med over ti milliarder kroner. Derfor er det synd at myndighetene stritter imot, sier Rune Aale-Hansen, administrerende direktør i Regnskap Norge.

Stortinget vedtok torsdag at kunder i Norge skal ha rett til å betale med kontanter. Endringene i finansavtaleloven skal styrke retten til kontant betaling, men Regnskap Norge frykter dette er en gavepakke til dem som driver med økonomisk kriminalitet.

Vanskelig å spore

Penger fra svart arbeid og kriminalitet kan ikke uten videre settes i banken. Bankene skal ha oversikt over hvor pengene kommer fra. Derfor foretrekke kriminelle sedler, da de er vanskelige å spore.

– Regnskap Norge samarbeider med Økokrim og er opptatt av å redusere økonomisk kriminalitet. Et kontantfritt samfunn vil ha flere fordeler. Blant annet kan det bidra til å redusere omfanget av økonomisk kriminalitet, sier Aale-Hansen, og fortsetter:

– Samtidig har vi respekt for at enkelte ikke er fortrolig med digitale betalingsløsninger og at beredskapshensynet er viktig. Vi mener derfor at myndighetene i første omgang bør åpne opp for kontantfri handel på de fleste tjenester, men holde dagligvarehandelen utenom.

Hastverk

Regnskap Norge-sjefen mener det er underlig at flertallet på Stortinget ikke velger å vente på «Betalingsutvalgets innstilling som er varslet skal komme i november i år.

– Det som også er synd er at Stortinget ikke har drøftet forenklingspotensiale som ligger i å gjøre det valgfritt for næringslivet å velge bort kontantbetaling – som i omfang kun utgjør 1,4 % av daglige transaksjoner i Norge i dag. Forenklingspotensialet er i størrelsesorden 10 milliarder kroner dersom alle virksomheter kan velge bort kontanter. Unntar man apotek og dagligvare er potensiale 5 milliarder koner i reduserte administrative byrder for næringslivet.

Dyrt å håndtere kontanter

Norges Bank har beregnet at en kortbetaling samlet sett koster 4,8 kroner å behandle, mens kontantbetaling koster hele 19,2 kroner – fire ganger mer.

– Faktisk har vi i Regnskap Norge beregnet at næringslivet kunne spart nesten ti milliarder kroner (eller 5,1 milliarder hvis dagligvarehandelen holdes utenfor), dersom regjeringen lot næringsdrivende selv velge om de bare vil bruke elektronisk betaling, forteller Regnskap Norge-direktøren og henviser til Regnskap Norges forenklingsrapport.

– Blant jurister er det stor enighet om at næringslivet faktisk har denne valgfriheten, men regjeringen og embetsverk stritter fortsatt imot, sier Rune Aale-Hansen og avslutter:  

– Selv om mynter og sedler nå bare utgjør rundt 1,4 prosent av pengene i daglig bruk i Norge, insisterer nå Stortinget fortsatt på at butikker og næringsdrivende må akseptere kontanter som betalingsmiddel. Det mangler imidlertid ikke på restriksjoner i hvordan bedriftene selv kan bruke de samme kontantene: Bedrifter kan for eksempel kun utbetale lønn på konto, og hvis en bedrift betaler kontant for noe som koster over 10 000 kroner, får de ikke momsfradrag eller gjøre avskrivninger på det de har kjøpt (blant veldig mye annet).