Åpenhetsloven: Uklarheter i lovteksten skaper lovbrytere

Regnskap Norge støtter lovens intensjon, men advarer om uklare krav til form og innhold. Håper nå på snarlig lovendring.

– Første års kontroll viste at 20 % av virksomhetene bryter loven og enda flere offentliggjør redegjørelser med betydelige mangler. Det er ikke overraskende. Virksomhetene mangler tydelige instrukser for hvordan de skal oppfylle lovens rapporteringskrav, sier Rune Aale-Hansen, adm.dir. i Regnskap Norge og fortsetter:

– Faren er stor for at like mange virksomheter vil ende opp som lovbrytere også etter årets kontroll.

Åpenhetsloven ble innført i 2022 og handler om å respektere grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Berørte virksomheter må også være åpne med offentligheten om arbeidet de gjør i såkalte aktsomhetsvurderinger, inkludert negative påvirkninger og tiltak. Forbrukertilsynets kontroll i fjor høst viste at hver femte bedrift bommer på lovens krav.

Savner tydelige krav til form og innhold

Regnskap Norge påpekte tidlig svakheter og uklarheter i loven.

– Fordi åpenhetsloven også treffer en del små virksomheter er arbeid med aktsomhetsvurderinger og publisering av en redegjørelse nytt for veldig mange i næringslivet. Allikevel trådte loven i kraft uten presise retningslinjer og malverk. Dette er i kontrast til de fleste andre lover og regler som næringsliv og regnskapsførere er pålagt å følge, hvor det følger tydelige instrukser, skjemaer eller maler, påpeker Regnskap Norge-direktøren.

Regnskapsloven er et eksempel på en lov med tydelige og allment kjente retningslinjer.

– Eksempelvis ble åpenhetsloven vedtatt med andre terskelverdier enn regnskapsloven. Det bidrar til usikkerhet og kompliserer dermed etterlevelsen. Vi har tidligere tatt opp dette med Forbrukertilsynet, som påpeker at det viktigste er den løpende etterlevelsen av loven, forteller Aale-Hansen:

– Likevel er det altså selve redegjøreselen som kontrolleres når tilsyn utføres.

Håper på lovendringer

– Vi glade for at KPMG nylig fikk i oppdrag å evaluere loven med sikte på å legge frem forslag til lovendring. Vi har allerede bidratt med våre erfaringer. En erkjennelse er at formålet med loven vil kunne ivaretas av eksisterende regnskapslov og kommende regelverk om bærekraftsrapportering. Det siste omfatter som kjent ikke bare CO2-utslipp, men også menneskerettigheter og sosiale forhold, sier han og avslutter:

– Vi håper resultatet av evaluering medfører en lovendring allerede neste år. Det vil gagne både næringslivet og samfunnet!