3,4 milliarder på 2,5 år – klarer regjeringen 7,6 på 1,5 år?

– Regnskap Norge deler myndighetenes ambisjoner om å redusere administrative byrder for næringslivet. Noen ganger må vi akseptere økte byrder, eksempelvis i forbindelse med omstillingen til det grønne skifte. Men det er dessverre liten tvil om at forenklingsarbeidet går sakte. Her må hele regjeringen ta ansvar, sier Rune Aale-Hansen, adm.dir. i Regnskap Norge.

I henhold til regjeringens egen oversikt over forenklinger for næringslivet siste oppdatering i mars, har regjeringen forenklet for 3,4 millarder så langt. Oversikten skal vise løpende status på forenklingsarbeidet.

Slik kan staten spare næringslivet for 30 milliarder kroner

Regnskap Norge har 36 konkrete forslag som kan redusere næringslivets administrative byrder med 30 milliarder kroner.

– Majoriteten av landets små og mellomstore bedrifter bruker ekstern regnskapsfører. Det er gjennom dem, våre medlemmer, at Regnskap Norge får innsikt i utfordringer og administrative byrder næringslivet møter. Vi har derfor i mange år identifisert konkrete forenklingsforslag som vi har delt med myndighetene, sier Regnskap Norge-direktøren og fortsetter:

– Fire av forslagene vil alene kunne spare næringslivet for rundt 24 milliarder kroner. Disse dreier seg om reise- og diettregelverket, kontantfri handel og elektronisk faktura. Fremover oppfordrer vi myndighetene til å etterstrebe bedre og smartere regulering.

Unntak for de små

Regjeringen skal redusere næringslivets kostnader knyttet til pålagte regler og utfylling av offentlige skjemaer med 11 milliarder kroner i løpet av inneværende stortingsperiode. Ved nye reguleringer skal det som hovedregel vurderes om små selskaper kan få spesielle tilpasninger eller unntak.

– Tiltak som bidrar til å redusere administrative byrder for næringslivet er spesielt viktig for små og mellomstore bedrifter. De har gjerne mindre økonomisk handlingsrom enn store konsern. Fjorårets konkurstall var rekordhøye, og mer enn noensinne er det viktig å redusere administrative byrder og ikke påføre næringslivet nye kostbare rapporteringsoppgaver, sier Aale-Hansen.

Forenkler med en hånd og forvansker med den andre

Forenklingsarbeidet handler om å gjøre eksisterende regler enklere å administrere. Samtidig handler det om å ikke innføre nye regler som belaster næringslivet mer enn nødvendig. De nye endringene i arbeidsmiljøloven er et eksempel på dette. Endringene kan koste næringslivet nær en kvart milliard kroner i økte kostnader, viser anslag fra Regnskap Norge.

– Når vi nå fremmer konkrete forenklingsforslag, oppfordrer vi samtidig myndighetene til fremover å etterstrebe bedre og smartere regulering. Det er tross alt den samlede byrden av å følge opp regelverk som er avgjørende. Det hjelper lite å forenkle med en hånd når det påføres nye byrder med den andre, påpeker Regnskap Norge-sjefen.

Gode konsekvensutredninger er nøkkelen.

– Vi oppfordrer derfor myndighetene til å føre et netto forenklingsregnskap som forteller konsekvensene av både forenklingene og nye byrder, sier Aale-Hansen.

Særlig utfordring til Finansdepartementet

Flertallet av forslagene i Regnskap Norges forenklingsrapport berører skatte- og avgiftsregelverket.

– Vi opplever stort engasjement og innsats fra næringsministeren og næringsdepartementet i dette arbeidet. Men i denne sammenheng spiller også Finansdepartementet en sentral rolle, som vi erfarer ikke er like ivrig etter å forenkle; r, sier Aale-Hansen og avslutter:

– Vår oppfordring til finansministeren er å ta politisk grep og tydeliggjøre at også Finansdepartementet har som mål å redusere administrative kostnader for næringslivet. Det vil støtte opp under levedyktige bedrifter som deretter vil genere inntekter til staten.

Fakta:

Regnskap Norges forenklingsforslag er basert på den tette dialogen våre medlemmer, statsautoriserte regnskapsførere, har med nærmere 450 000 av landets små og mellomstore bedrifter.

Nytt i årets rapport er beregnet innsparingseffekt. Beregningen bygger på tall for ulike offentlige registre, og utdypes ved behov. 

Se rapporten her

De fire viktigste innsparingsforslagene vil kunne spare næringslivet for ca. 24 milliarder kroner og gjelder:

1. EFF (elektronisk faktura) som standard handelsformat - besparingspotensial på 9 000 000 000 kr
2. Krav om EHF som standard fakturaform - besparingspotensial på 5 500 000 000 kr
3. Mulighet for å velge bort kontanter som betalingsmiddel - besparingspotensial på 5 094 000 000 kr
4. Enklere reise og diettregler - besparingspotensial på 4 425 000 000 kr