Camilla Collett får ny oppmerksomhet i historien om Oslo
På Oslo Museum lærer elever om hvordan kjønn og mangfold har preget byens historie. Camillas mystiske lorgnett har gitt utstillingen nye perspektiver.

Skrevet av: Susanne Dietrichson/Kilden kjønnsforskning.no
Sola skinner og syrinbuskene dufter intenst utenfor Bymuseet i Oslo. Men for å se utstillingen om byens historie; OsLove- Byhistorie for begynnere, må man ned i husets underetasje. Her er det elektrisk belysning og sval temperatur som gjelder.
Vi stopper foran et glassmonter med to malerier, ett av Camilla Collett og ett av ektemannen Jonas Collett. Foran portrettene, ligger et par gammeldagse briller, en såkalt lorgnett.
– Man kan nesten si at vår historie om Camilla Collett oppsummerer prosjektet om kjønn og mangfold i museet, sier Helene Huljev.
– Den viser at det å jobbe med likestilling i museet er en kontinuerlig prosess som aldri tar slutt, sier Therese Hervig Johnsen.
De to har representert Oslo Museum i Museumsnettverk for kvinnehistorie sitt prosjekt, «Kjønnets verdi i et museumshierarki», som har fått støtte av Kulturrådet i to omganger (se faktaboks).
Analysen ble gjort med utgangspunkt i håndboka Museumsverktøy, for å finne ut hvordan det sto til med kjønnsbalansen i utstillingen.
– Vi regnet med at utstillingen hadde en god kjønnsbalanse fordi det var en intensjon da den ble laget. Men vi oppdaget likevel mange blindsoner underveis i arbeidet, forteller Johnsen.
– Utstillingen inneholdt for eksempel flere historiske menn enn kvinner. Og der menn i stor grad fungerte i en fortelling for seg selv, ble kvinner i langt større grad forklart ut fra sin relasjon til mannen, eller knyttet til hva hun hadde på seg.
– Vi innså at vi litt ukritisk hadde overført og reprodusert mange av de samme perspektivene og historiene som lå i museets arkiv og databaser fra tidligere, i vårt eget arbeid med utstillingen, supplerer Huljev.
Kjønn, historie og museum
Funn fra forrige prosjektperiode gjorde at museet endret på flere deler av utstillingen for å bedre kjønnsbalansen.
– Disse endringene forblir ukjent for et publikum ettersom den besøkende opplever en utstilling slik den er når de ser den, sier Johnsen.
– Vi ønsket derfor å løfte disse endringene inn i et pedagogisk undervisningsopplegg om kjønn, historie og museum og diskutere hvordan kjønn er behandlet i den kunnskapen som formidles i museet. Det handler om å ta museets samfunnsoppdrag på alvor og gjøre oss selv litt sårbare i møte med andre, forklarer Huljev.
Våren 2023 inviterte Johnsen og Huljev derfor 70 elever fordelt på sju skoleklasser med på undervisningsopplegget OsLove = sannhet? Elevene gikk i andre klasse på Kuben videregående skole i Oslo og var cirka like mange gutter som jenter i alderen 17–18 år.
Besøket på museet startet med at elevene ble stilt opp i en rekke, og ved å ta et skritt frem eller tilbake skulle de så kommentere ulike påstander.
– Vi spurte for eksempel om de hadde tillit til det museer forteller. Vi pekte på at halvparten av jordens befolkning er kvinner og spurte om de trodde utstillingen de skulle besøke gjenspeilet dette, forteller Huljev.
– Deretter fulgte en kort omvisning før vi fortalte om prosjektet og bakgrunnen for utviklingen av opplegget de skulle være med på. De ble deretter delt inn i grupper og fikk utdelt oppgaver.
– Gruppeoppgavene var knyttet til temaer som kilder, gjenstander, tekster, fotografier eller malerier. Hvor disse var plassert i rommene og hvordan de på ulike måter kan formidle kjønnsperspektiver, sier Johnsen.
Følg pressemeldinger fra Kilden kjønnsforskning.no
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Kilden kjønnsforskning.no på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Kilden kjønnsforskning.no
Skandalesakene som rystet Danmark: Da «heterofil» ble en legning24.10.2025 11:17:08 CEST | Pressemelding
Ny bok: I 1906 ble 14 menn tiltalt for homofili i Danmark. Det ble starten på mange presseoppslag, og en offentlig samtale om seksuell orientering og medborgerskap.
Menns helse blir både bedre og verre i fengsel17.10.2025 16:46:13 CEST | Pressemelding
Mange blir rusfrie og får helsehjelp i fengsel. Samtidig gjør soningen de psykiske problemene mer fremtredende, viser en ny studie.
KRONIKK: Standpunktkarakterer favoriserer jenter17.10.2025 09:20:23 CEST | Kronikk
Jenter får jevnt over bedre karakterer i standpunkt enn gutter, mens på eksamen er kjønnsforskjellene marginale. For å unngå dette bør man anonymisere tentamen og heldagsprøver, skriver professor Rune Johan Krumsvik og Marius Ole Johansen.
KRONIKK: Klikk-journalistikken kan true den akademiske friheten1.10.2025 12:45:18 CEST | Kronikk
Formidling av forskning er viktigere enn noensinne. Men vi må snakke om premissene for å formidle den, skriver professor Siri Øyslebø Sørensen.
– Forskerens oppgave er ikke å springe etter applausen24.9.2025 09:29:34 CEST | Pressemelding
Trender og tendenser i offentligheten kan bidra til flokkmentalitet blant forskere.– Det kan føre til at «alle» skal forske på det som er i tiden, og bare det. Dermed blir andre viktige problemstillinger fortrengt, sier samfunnsforsker Cathrine Holst.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom